Unnskyld, Thomas Myhre

Unnskyld, Thomas Myhre
Unnskyld, Thomas Myhre
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ti kamper har Norge spilt i EM-kvaliken så langt. Nå er det tid for å se tilbake på det som har blitt skrevet om landslaget, og kanskje også for litt selvransakelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Uhellet er ute
Thomas Myhre depper etter å ha sluppet inn målene mot Tyrkia i Frankfurt. Vinner Norge i kveld vil minnet være dødt og begravet.

Sjelden har vel en kvalik til et fotballmesterskap gått så opp og ned, både resultatmessig for laget og følelsesmessig for oss som har stått ved siden av og fulgt med. Kampene mot Tyrkia og Malta markerer slutten på det som til sist kan ende med en herlig opplevelse for tusenvis av norske fans i Sveits og Østerrike neste sommer.

Mitt kanskje sterkeste minne er bortekampen mot Tyrkia på Commerzbank Arena i den tyske byen Frankfurt. Norge ledet fortjent 2-0 etter fantastisk spill mot et Tyrkia som på forhånd var favoritter til å vinne kampen. Simen Brenne og Torstein Helstad hadde sørget for at Åge Hareides menn var på vei til å ta en verdifull skalp mot gruppens kanskje vanskeligste motstander.

Så skjer det. Thomas Myhre slipper inn to mål, det første når 18 minutter gjenstår, og det andre på overtid. Der og da stod ikke Charlton-keeperen høyt i kurs, verken hos meg, eller, om jeg skal tippe, hos 99,9 prosent av befolkningen som ønsket Norge videre til sluttspillet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Thomas Myhre jubler etter en praktkamp mellom stengene for landslaget. La oss håpe det er slik vi ser keeperen i fremtiden. (Foto: Scanpix)Thomas Myhre jubler etter en praktkamp mellom stengene for landslaget. La oss håpe det er slik vi ser keeperen i fremtiden. (Foto: Scanpix)

Keeperen Myhre hadde sviktet seg selv, lagkameratene og ikke minst nasjonen. Skandalen var et faktum. Tanken på at det under den gule keeperdrakten også var et menneske streifet meg ikke. Men det var det.

Uttrykket «er man med på leken, får man tåle steken» er sterkt gjeldene i internasjonal fotball. Store, sterke, og muligens godt overbetalte menn får værsågo’ å ta støyten når de gjør ting på gressmatta som får fatale følger rent sportslig. De har valgt det selv. De har SELV valgt å utsette seg for et mediakjør uten like, om ting enten går svært godt eller svært dårlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hadde fotballsupporterne og vi journalister rett til å bryte ned mennesket Thomas Myhre av den grunn? Og er han i så fall den eneste som har sviktet om det går skeis i kveld og mesterskapet teoretisk ryker kommende onsdag mot Malta?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svaret er ubetinget nei.

Problemet til Myhre er bare at han er så lett å legge skylda på, siden uhellet mot Tyrkia i Frankfurt var så utrolig synlig.

Før landskampen mot Moldova satte jeg opp et skjema hvor jeg tok for meg et mulig scenario for de siste kampene. Tittelen «Slik ryker EM-billetten» hadde rot i hvilke kamputfall som gjorde at Norge IKKE ville karre seg til sluttspillet. Jeg kunne i denne artikkelen trukket frem flere eksempler på spillere, eller ledere for den saks skyld, som ikke hadde gjort jobben sin godt nok i kvaliken. Men jeg valgte det mest synlige og enkleste.

Uhellene til Myhre i Frankfurt.

Jeg bør med andre ord selv dømmes strengt om saken «Folket versus Myhre» skulle komme opp for en domstol.

For der og da kastet jeg bensin på det bålet mennesket Thomas Myhre nå er i ferd med å komme seg ut av. Som keeper vil han nok bruke lengre tid på å redde sitt eget skinn, eller rykte, fra bålet, etter kampen som gikk for tomme tribuner i byen som både Jørn Andersen og Jan Åge Fjørtoft er gamle helter i. Det er en realitet at Myhre fortsatt har en lang vei å gå før han er førstevalget mellom stengene på landslaget. Men det kommer først og fremst av at det per i dag er to norske keepere som er bedre, rent sportslig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I ettertid er del lett å komme med unnskyldninger.

Jeg tenkte meg ikke om. Jeg ville selge saken best mulige. Jeg ville skape debatt. You name it. Begrunnelsene er mange. Men jeg tenkte ikke et øyeblikk på at dette er noe som kanskje vil ramme personen inne i den gule trøya med nummer 1 på ryggen. Det ville være hans feil om vi ikke kom til Mellom-Europa neste sommer.

Jeg tenkte ikke på om han kanskje hadde fått sin dose pes i media allerede.

Jeg håper av hele mitt hjerte at Norge i dag at Norge banker Tyrkia sønder og sammen. Og det er to grunner til det:

For det første vil jeg se Norge i et EM-sluttspill. Selv om vi der kanskje ikke har så mye å fare med, men fordi det er noe helt spesielt å se NORGE spille mot de største gutta i et mesterskap. Men også fordi keeperen som har stått så utrolig mange gode landskamper med det norske flagget på brystet, endelig skal få fred.

Vinner Åge Hareide og Norge i kveld vil ingen huske kvelden i Frankfurt og uhellene til Thomas Myhre.

Lykke til på Ullevaal i kveld, og:

Unnskyld, Thomas Myhre.