Rosén signerte legeavtale

Rosén signerte legeavtale
Rosén signerte legeavtale
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var sanitetssjef Leif Sverre Rosén som sto bak legeavtalen mellom Ullevål universitetssykehus og Forsvarets sanitet, påstår VG.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarssjef Sverre Diesen har kritisert Rosén for ikke å ha gjort jobben sin godt nok, og har vist til at legeavtalen kom på plass etter at Rosén gikk ut i permisjon.

Men avtalen han viser til ble undertegnet av Rosén 22. juni, bare to uker før han skal ha blitt tvunget ut av jobben sin. Også utkastet til en avtale med Universitetssykehuset i Nord-Norge var det Rosén som jobbet fram, skriver VG.

- Bare en begynnelse

Diesen bekrefter at det var Rosén som undertegnet avtalen med Ullevål universitetssykehus.

- En undertegnet avtale er dog bare starten på arbeidet med å få på plass flere leger, det er implementeringen og framdriften i avtalen som er Forsvarssjefens poeng. Forsvarssjefen er vesentlig mer fornøyd med den generelle fremdriften nå og viser i den forbindelse til at tilsetting av leger i utlyste stillinger er i gang, skriver Diesen i en e-post til avisen.

- Aksepterte legemangel

Forsvarets sanitet, med sanitetssjef Leif Sverre Rosén i spissen, ga høsten 2005 beskjed om å akseptere manglende legeberedskap i Maimana i Afghanistan.

Høsten 2005 ble det varslet fra legehold i Maimana om uakseptabel kirurgisk beredskap. Forsvarets sanitet sendte et svar i november 2005, formulert av Forsvarets overlege i kirurgi, Johan Pillgram Larsen. Svaret ble mottatt med skuffelse i Maimana, skriver Aftenposten.

I februar 2006, tre måneder senere, ble den norske basen i Maimana utsatt for et angrep. Denne hendelsen var bakgrunnen for at Rosén i mai 2006 offentlig advarte mot prekær legemangel i Nord-Afghanistan. Han sa sikkerheten var så truet at han ikke ville ha sendt sin egen sønn til området.

Johan Pillgram Larsen bekrefter at det var han som skrev vurderingen av situasjonen i Afghanistan. Han bekrefter også at spørsmålet om økt kirurgisk beredskap utløste en intern debatt i saniteten.

- En nødløsning

Rosén bekrefter at han var kjent med Pillgram Larsens konklusjon.- Vi var klar over at beredskapen ikke var i henhold til NATOs krav. Vi ville blant annet ikke være i stand til å gjøre såkalt skadekontrollerende kirurgi. Vi kom likevel til at situasjonen måtte aksepteres, som nødløsning og forutsatt at helikopterassistansen var så god at en pasient kunne bringes til et operasjonsbord i løpet av en time. Jeg fastholder at jeg hele tiden har ment at den medisinske beredskapen har vært uholdbar, sier Rosén. (©NTB)