Stortinget ber høyesterettsdommere om en forklaring

Stortinget ber høyesterettsdommere om en forklaring
Stortinget ber høyesterettsdommere om en forklaring
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber tre høyesterettsdommere om en forklaring på sin handlemåte i Fritz Moen-saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Forklaring

Fritz Moen ble frikjent for drapet på Sigrid Heggheim, som han satt 18 år i fengsel for. Fritz Moen, her flankert av Tore Sandberg (t.v.) og John Christian Elden i Borgarting lagmannsrett, etter at Moen ble formelt frikjent. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber nå tre høyesterettsdommere om en forklaring på sin handlemåte i saken.

Foto: Scanpix

Oslo (NTB): Det er første gang etter at den nye Riksretten ble vedtatt i februar i år at kontroll- og konstitusjonskomiteen utøver sin nye myndighet som forberedende organ i riksrettssaker, sier leder av komiteen, Lodve Solholm (Frp), til NTB.

Det er privatetterforsker Tore Sandberg som har anmeldt de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karen Bruzelius og Eilert Stang Lund, og bedt Stortinget vurdere tiltale ved Riksrett for de tre dommerne. Sandberg mener dommerne overså et helt sentralt bevis i Moens gjenopptakelsessak da Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste å gjenoppta den ene av drapssakene Moen var dømt for.

Solholm sier at kontrollkomiteen har to alternativer å forholde seg til når dommerne eventuelt har besvart henvendelsen, noe de ikke er pliktige til. Det ene alternativet er å henlegge saken, det andre er å be Stortinget i samsvar med den nye riksrettsordningen å vurdere om Stortingets ansvarskommisjon skal iverksette undersøkelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot de tre dommerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye Riksretten

Ordningen med Riksrett som en særdomstol for regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og dommere i Høyesterett er hjemlet i Grunnloven. Retten skal behandle saker der enkeltpersoner i de tre gruppene har begått straffbare handlinger «som sådanne», det vil si at handlingene er gjort i egenskap av å være dommere, folkevalgte eller regjeringsmedlemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var mens denne ordningen ennå gjaldt at Tore Sandberg leverte sin anmeldelse. I mellomtiden er hele ordningen med Riksrett endret ved vedtak i Stortinget i februar i år.

Denne endringen har ført til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er blitt et forberedende organ, mens et nytt organ, Stortingets ansvarskommisjon, skal utrede om det er grunnlag for å reise tiltale ved Riksrett.

Annen sammensetning

Den opprinnelige Riksretten besto av medlemmer av Lagtinget og Høyesterett. Odelstinget fungerte som påtalemyndighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I februar i år ble skillet mellom Lagtinget og Odelstinget fjernet. Dermed består Riksretten nå av fem høyesterettsdommere og seks lekfolk fra et såkalt riksrettsutvalg, som velges for seks år av gangen.

Ansvarskommisjonen ledes av professor dr. juris Erling J. Husabø ved Universitetet i Bergen. Blant medlemmene er advokat Ellen Holager Andenæs.

Påtaleansvarlig etter den nye ordningen er Stortinget i plenum.

Historie

Riksretten ble siste gang benyttet i Norge i 1927 da tidligere statsminister Abraham Berge og seks statsråder ble frifunnet for i hemmelighet å ha gitt en bankgaranti.

I 1977 ble det opprettet en protokollkomité i henhold til reglene for å vurdere om det skulle reises tiltale mot de tidligere stortingsrepresentantene Finn Gustavsen og Berge Furre for brudd på taushetsplikt i forbindelse med Stortingets behandling av hemmelige forsvarsanlegg.

Den saken førte ikke til noen tiltale. Det er foreløpig uklart om kontroll- og konstitusjonskomiteen har igangsatt en prosedyre i samsvar med de nye reglene for Riksrett. (©NTB)

Les også: Anmelder politibetjenter i Moen-saken