Colin «Nijinsky» Bell
Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.
I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.
Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.
Runde 12. Francis Lee og Norman Hunter
Runde 14: Colin Bell
Manchester City hadde et strålende lag på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Navn som Francis Lee, Joe Corrigan og Mike Summerbee klinger godt i engelsk fotball, men kanskje den flotteste klangen av dem alle hadde navnet Colin Bell. Denne midtbanespilleren var en sentral brikke i Citys suksess med seriegull, vinnere av FA-cup, ligacup og UEFA cup winners cup, alt innenfor tre sesonger.
Colin Bell var en komplett spiller. Ekstremt løpsterk med gode defensive og offensive kvaliteter. Citys trener Malcolm Allison mente han så
likheter mellom Bell og en premiert veddeløpshest, og ga Bell kallenavnet Nijinsky etter derbyvinneren. Han var selvskreven på landslaget hvor han ble sett på som en arvtaker etter Bobby Charlton.
Dessverre ble Bells karriere ødelagt så altfor tidlig av en lei kneskade som han pådro seg i 75-76 sesongen. Han kom aldri riktig tilbake på banen, og han endte med 48 landskamper. Hadde han holdt seg skadefri, mener mange han kunne nådd 100 landskamper for England.
Drar du på kamp på City of Manchester Stadium, kan det hende du blir sittende på Colin Bell Stand - et tydelig tegn på hvor høyt City verdsetter sin beste spiller noensinne.
Se Colin Bells siste landslagsmål for England.