Trangt og godt

Mark Olson var tilbake i Oslo med sitt band onsdag og leverte en overbevisende konsert, tross særdeles trange kår foran scenen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sitt ess på en liten scene i hovedstadenI sitt ess på en liten scene i hovedstaden

Da Mark Olsons nye album, «The Salvation Blues», opprinnelig ble sluppet i våres, var det langt romsligere på Café Mono der han spilte for rundt 70 tilhørere i mai. Etter at albumet nylig ble relansert til storslåtte kritikker i pressen, har langt flere fått med seg at den tidligere Jayhawks-sjefen har gjort sitt kanskje sterkeste soloalbum noen sinne. Det lille lokalet var derfor fylt til randen da han inntok den lille Mono-scenen onsdag kveld.

Med materiale hentet fra hele karrieren, både som soloartist og fra periodene med The Jayhawks og The Creekdippers, gjorde Mark Olson en overbevisende oppvisning fra scenen med country som stikkord. Tross mimring fra fordums tider, var likevel hovedvekten av låtene, ikke uventet, hentet fra det glimrende nye albumet «The Salvation Blues».

Det var, som sagt, trangt om plassen inne på Café Mono. Det i en så stor grad at det ikke var lett å observere alt som foregikk på scenen så sant en ikke fikk plass lengst fremme i det tettpakkede lokalet. Likevel var dette av mindre betydning da Mark Olson og hans band, som blant annet inkluderte norske Ingunn Ringvold på diverse instrumenter og kor, spilte opp til konsert onsdag kveld.

Mark Olson syntes å være i sitt ess på den intime scenen og leverte varene til stor tilfredsstillelse for de mange tilstedeværende. Hovedmannen var i godt humør og bandet var ellers samspilte og serverte Olsons låter med stor innlevelse uten å frata hans posisjon i hovedrollen.

I strålende form på Café MonoI strålende form på Café Mono

Overgikk studioversjonene
Låtene fra årets utgivelse ble fremført på et vis som tidvis overgikk de ellers forholdsvis suverene studioversjonene. Det hele toppet seg da han løftet «National Express» fra samme plate til nye høyder, og det føltes nærmest som om låten fikk nytt liv. Det samme kan sies om tolkningen av «Blue» (åpningssporet fra The Jayjawks' album «Tomorrow The Green Grass» fra 1995) og tittelsporet fra «The Salvation Blues».

Konsertutgaven av Mark Olson låt denne kvelden både naturlig og ekte, og i en setting som dette fungerte også låtmaterialet utmerket. Der Olson og hans medmusikere, enten de kommer i bandform á la The Jayhawks eller bare som bidragsytere på hans soloplater og som fungerer tilfredsstillende på plate, tok Mark og hans kumpaner det hele enda en divisjon opp fra scenkanten denne kvelden. Konserten utviklet seg fra bra, via særdeles bra, til fantastisk.

I det hele tatt fungerte det meste mer enn tilfredsstillende fra Mono-scenen, selv om lokalet som sådan ble i knappeste laget for en artist av Mark Olsons kaliber, og at innsynet til scenen kunne vært noe bedre.

Karakter: 9 av 10 Les flere plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her