I Springsteens fotspor

I Springsteens fotspor
I Springsteens fotspor
Artikkelen fortsetter under annonsen

Chatham County Line er for tiden på en omfattende norgesturne sammen med Jonas Fjeld. ABC Nyheter har tatt en prat med dem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her fra Norwegian Wood i sommerHer fra Norwegian Wood i sommer

Når Jonas Fjeld og hans unge amerikanske allierte Chatham County Line legger ut på sin hittil lengste norgesturne er bluegrass blitt den musikken alle elsker. Fjeld følger på alle måter i Bruce Springsteens fotspor.

Det er ikke lenger snakk om å erobre Norge. Den jobben er allerede gjort. «First we take Manhattan, then we take Berlin», sang Leonard Cohen en gang, og med den innstillingen ramler Fjeld og Chatham County Line rundt på de fleste kulturhus og konsertsaler i Norge denne måneden. I vår tok de Manhattan symbolisert med de store byene i Norge. Nå er det 22 konserter som stort sett tar for seg de stedene de ikke fikk med seg på den første turneen. Berlin ligger for deres føtter.

- Vi har følt snøballeffekten hver gang vi har vært i Norge, og vi elsker landet deres. Uavhengig av hvor mye folk kjøper eller liker musikken vår. Norge har uten tvil blitt et spesielt sted for oss å dra til. En ren velsignelse for utviklingen vår som band, uttaler bandets banjospiller og general Chandler Holt til ABC Nyheter like før avreise til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er den sindige og rolige i bandet sammen med bassisten Greg Readling. Bandets administrasjon. Og den eneste som fremdeles er ledig på markedet sammen med fele og mandolinspiller John Teer. Han la merke til damene våre på den første turneen.

Ingen avkobling
- Jeg kan aldri klage på norske jenter. Det er helt sikkert, ler han og legger til at den siste uken før de reiste til Norge var et mareritt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han trodde at en ledig uke, mens Dave Wilson og Greg Readling var på hver sin bryllupsreise, skulle bli velkommen avkobling. For Chatham County Line er et av de virkelig hardtarbeidende bluegrassband i USA som konstant er på veien. Den første dagen var også topp, på den neste møtte han veggen og lengtet bare etter å få med seg gutta og komme i gang til Norge.

Platen «Amerikabesøk» har snart solgt i 30.000 eksemplarer hvis man regner med den nye utgaven «Amerikabesøk Med Ekstrakoffert». Med to nye låter og bonus-DVD i den nye utgaven går de Bruce Springsteen tett i næringen. Det var akkurat det samme The Boss gjorde med sin Pete Seeger Sessions-utgivelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også med de tette båndene til amerikansk tradisjonsmusikk (bluegrass, folk) og spillegleden pløyde Springsteen på en måte vei for Jonas Fjeld og Chatham-gutta. Og nettopp spillegleden er grunnen til at alle som opplever Fjeld og amerikanerne live, de være seg i 20- eller 80-årene, går derfra med et bredt glis. De kopierer på ingen måte Springsteen musikalsk, men Bruce ville nok omfavnet både Fjeld og de fire amerikanerne fra North Carolina om han hadde sett showet deres.

I flerstemt sang fra Wood-scenen i FrognerbadetI flerstemt sang fra Wood-scenen i Frognerbadet

- Jeg tror at når vi jobber med en musiker som Jonas, som har holdt på så lenge at han klart og tydelig vet hva han må gjøre og hva man kan utelate, både i studio og på scenen, så smitter det over på oss. Jeg tror for eksempel at J.J. Cale har betydd mye for Jonas Fjeld. Den økonomiske måten han spiller inn plater på uten å miste noe. «Less is more», som det heter. Fjelds musikk både rocker og flyter veldig bra, men det er ingenting i musikken hans som ikke trenger å være der. Jeg tror det har vært en svært viktig lekse for oss å lære. For vi er unge musikere, og noen ganger har vi lyst til å bare springe ut på scenen og bøtte ut all vår energi i en eneste sang. Rett og slett være litt gær'n av og til. Fjeld har lært oss å holde litt igjen, la tiden og rommet sangene er i få utvikle seg.

- Fjeld ga oss plass
- Da vi møtte Jonas Fjeld i garasjen vår i Raleigh høsten 2005 og begynte å øve sammen der la vi raskt merke til måten han ga oss plass på og aldri dikterte hva vi skulle gjøre. Det store med ham fra starten var at han aldri sa «nei jeg liker ikke det» eller «du burde ikke gjøre det». Hans budskap var å la sangene være det de var, og lære oss å være dynamiske på scenen og la det flyte. Det er det publikum har likt så godt på konsertene våre, tror jeg. Du føler at musikken lever, poengterer Chandler og understreker at forholdet til Jonas Fjeld og Norge har blitt noe mer personlig enn andre samarbeid de har vært i involvert i.

- Vi har blitt nærere venner med Jonas Fjeld enn vi har blitt med noen av våre amerikanske kolleger som vi støter på nesten 300 dager i året. Han prøvde å få seg fri så han kunne komme til Gregs bryllup men ble sittende fast med en spillejobb. Det sier alt om hvor nært vennskap vi har fått, understreker han og lovpriser jordnærheten hans også.

Full av beundring for Fjeld
- Han er en av de snilleste og hyggeligste mennesker du kommer til å møte. Han gjør ikke det han gjør for showets skyld. Alt ved ham er ekte. Han vil ikke være berømt. Han vil sitte i mengden og kunne snakke med folk slik vi snakker nå. Vi møter mange av de yngre musikerne på veien så du ser mye ego der ute. Mange som tror de er større enn de er og fokuserer på seg selv. Jonas er det motsatte. En som vil minimalisere sin rolle fordi han vet hvem han er og hva han har oppnådd. Han trenger ikke blåse seg opp med all den suksessen han har hatt, mener Chandler, full av beundring for en av norsk rocks «grand old men». Og mener det av og til betaler seg å være tilbakeholden og respektert som da Fjeld fikk bruke NRKs opptak fra Norwegian Wood på bonus-DVDen som nå har kommet i «Ekstrakofferten». Det er ikke hver dag NRK gir fra seg opptak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når du har folks respekt, og du fortjener den, da kan ting skje...

Beundres av sine yngre kompanjogerBeundres av sine yngre kompanjoger

Men det er ikke bare for Jonas Fjeld det skjer. Mye av grunnen til at folk går fra konsertene med Fjeld og Chatham-gutta er humøret, virtuositeten og spillegleden til de fire sistnevnte. Bruce Springsteen ville heller ikke vært mye til overskuddsmoro uten Pete Seeger Sessions-bandet han hentet fra grasrota i Amerika til sitt prosjekt. På denne pågående turneen deler de turnebuss og scene med Jonas Fjeld, men i mai kommer de tilbake på en egen turne i anledning bandets kommende plateutgivelse til neste år.
- Sist vi var her på turne med Jonas la vi merke til hvor nydelig landet deres er. Overalt. Vi hadde opptil syv-åtte timers kjøreturer mellom konsertene, og de mesteparten av tiden hang vi ut av vinduene og tok bilder. Vi har vært en del rundt, men de skuene vi har sett her har vært imponerende flotte. Så vi kommer tilbake i mai, sparker Fjeld ut av sengen på den turneen, og ser hva som skjer, opplyser Chandler Holt fornøyd.

- Det er mye luft og rom på albumet vi akkurat har spilt inn takket være det vi har lært av Fjeld. Den puster mer enn vi har gjort før, og vi trenger ikke en halsbrekkende mandolin, fele, gitar eller banjo-solo hele tiden. Vi har lært oss å la sangene snakke for seg selv, kommer det med glødende entusiasme fra Raleigh i North Carolina. Chandler Holt er sikker på at de står foran sitt mulige definitive gjennombrudd. De har toppet listene i Norge sammen med Jonas Fjeld og blir nå gjenkjent hvor enn de reiser i USA. Chatham County Line er i ferd med å oppfylle den drømmen de delte med meg da jeg traff dem første gang for rundt to år siden. Den gang ville de prøve å etablere seg som bluegrassens svar på The Band.

Mer enn bluegrass
- Den nye plata vil klart definere oss som Chatham County Line og ikke bare et bluegrassband. Hvis du hører på The Bands plater så oppdager du at det er ingen rigid retning som forteller dem hvor de skal gå musikalsk sett. Det handlet alltid om hva som passer låta best, som når Richard Manuel kunne spille trommer på noen få sanger. Ubevisst har vi latt oss farge av dem og tror nok det vil komme tydeligere frem på den kommende plata. Vi har en Greg Readling som i bandet vårt spiller ståbass, men som også er en av verdens fremste pedal steel-spillere og dyktig også med piano og orgel. Dette er et «wild card» vi tenker å slippe løs på det kommende albumet, akkurat som The Band slapp løs Richard Manuel. Vi har helt klart utviklet oss - inspirert av The Band og måten de jobbet og tenkte på, røper Chandler om tiden som kommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå handler alt om «Amerikabesøk» og gjerne en «Ekstrakoffert» eller to. En helt ny låt er jobbet inn i repertoaret, men ellers vil publikum kjenne igjen den vellyden som gikk til førsteplass på VG-lista i fjor. Og selv om de er et bluegrassband så nekter han for at dette er bluegrassmusikk. Det er Jonas Fjelds og deres musikk, og det svinger enkelt og greit.

Tok liten plass på den svære scenenTok liten plass på den svære scenen

- Det er i høyden to-tre låter i dette showet vi gjør som kategoriseres som bluegrass. Det andre er - jeg vet ikke hva man kan kalle det - men vi bruker fele, banjo, mandolin og alt det uten at det nødvendigvis kan kalles bluegrass. Men vi er så utrolig glade for å ha blitt en del av det vi har gjort med «Amerikabesøk». Når du er sammen med en som Jonas Fjeld, en av de beste musikerne jeg har møtt og en av mine beste venner, så vil gode ting skje, slutter Chandler Holt fra basen i Raleigh. Fjeld selv mener de konsertene de gjør nå er mye bedre på mange måter enn det konsertopptaket fra Drammens Teater romjulen 2005 som er utgitt på platen.

- Musikalsk låter vi nok bedre nå enn på «Amerikabesøk»-originalen. Jeg hører at vi har spilt mer sammen nå og at det er tightere. Det kan du også høre og se på DVD-liveopptakene som nå er utgitt som bonus med den nye versjonen av plata. Jeg synes det låter som ei kule, og til og med på Norwegian Wood hvor vi står som et frimerke på en 200 kvadratmeter stor scene klarer vi å fylle rommet, mener Jonas Fjeld oppriktig. Glad og lettet over resultatet som har blitt så bra at han bare kan slappe av og nyte den pågående turneen sammen med sine nye amerikanske venner.

- Jeg er glad jeg endelig kan presentere min første konsertfilm med dokumentar-innslag. Det tok noen år å komme dit, men nå er enda en barriere brutt, smiler han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


Turnestarten i Drammen innfridde
Og bare for å sjekke tingenes tilstand tok undertegnede turen på Jonas Fjelds og Chathams turnestart i Drammens Teater på onsdag, stedet der alt ble skapt romjulen 2005. Selv om jeg har sett disse gutta sammen syv-åtte ganger, slås jeg nok en gang av hvor morsomt jeg fortsatt synes det er å se dem. Liksom showet Bruce Springsteen reiste rundt med har dette showet en slags evigvarende og tidløs nerve over seg. Og det er spesielt å se et så stort spenn i alder blant publikum som ønsker å oppleve dette etter å ha hørt plata. Noen var i 20-årene, andre var i 70- og 80-årene og kanskje enda eldre. Og alle signaler de ga fra seg tydet på at dette var noe de koste som med som man gjør bare i livets beste stunder.

Det er bare å oppleve hvor morsom og underholdende en ellers litt grå låt som «Konnerud» er i denne settingen med en mikrofon, ingen ledninger i gitarene, og noen virile unge amerikanere som med instrumenter som mandolin og banjo som krydrer låta med sterke soloinnslag. Du kan formelig føle at den energien og gnisten som kommer fra scenen også tenner publikum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trives i hverandres selskapTrives i hverandres selskap

Det må understrekes hvor praktfullt Greg Readling, John Teer og Dave Wilson synger sammen. Flerstemt og med sånn følelse for hverandres plassering og frasering at det er mer enn en fryd å høre på. Her kommer linken til The Band kraftig inn i bildet. Og Doktor'n fra Drammen passer svært godt inn i denne settingen. Ja for de har begynt å bare kalle Jonas Fjeld for Doktor Fjeld nå. Gamle kallenavn fra 70-tallet vender på en måte tilbake, og Fjeld synes mer og mer å anta den monumentale skikkelsen han var i norsk rock og musikk allerede den gang.

Sammen med John Teer sjarmerte han publikum langt forbi smilebåndet da de sang «Hun Kom Som En Engel» sammen. John med sin morsomme hermenorsk. Publikum faller hver gang for sjarmen dette barnebarnet av en amerikansk borgerkrigsgeneral skrur på i slike stunder, og når Chatham County Line-gutta attpåtil fyrer publikum i samme låt med banjo og mandolinsoloer for så å låne mikrofonen til publikum i refrenget så tar det helt av.

«Hun kom som en gyldenflom. Hun kom som en engel og forsvant». Publikum sang villig med i Drammen, og den suksessen de slo an tonen med allerede på denne første av 22 konserter kommer de til å dele med ganske mange nordmenn over hele landet. Det er ingen grunn til å sitte hjemme og kjæle med CD-spilleren og de nye høyttalerne. Livekonsert er et format der Jonas Fjeld og Chatham County Line bekrefter den førsteplassen de fikk på VG-lista. For dette er førsteplass-konsert av beste sort, eller «Noe Mer», som Fjeld så nydelig sang på sitt eneste solonummer denne kvelden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Turnelista for Jonas Fjeld og Chatham County Line

31. oktober: Drammen
1. november: Sandefjord
2. november: Nøtterøy
3. november: Lillehammer
4. november: Sunndalsøra
6. november: Harstad
7. november: Trondheim (Olavshallen)
8. november: Ullensaker
9. november: Brattvåg
10. november: Molde
11. november: Ørsta
13. november: Sandnes
14. november: Kongsvinger
15. november: Røros
16. november: Sarpsborg
17. november: Oslo (Konserthuset)
18. november: Skien
20. november: Dalane
21. november: Sirdal
22. november: Søgne
23. november: Valle
24. november: Vinje


Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her