Meny

Countrystjernen Porter Wagoner døde søndag

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her kan du lese ABC Nyheters Tom Skjeklesæthers intervju med Porter, gjort på forsommeren, i forbindelse med utgivelsen av comebackalbumet «Wagonmaster».

I en musikkbransje som i akselererende grad er besatt av ungdom, har det utenkelige skjedd. En artist som fyller 80 år på sensommeren, har laget en av årets beste utgivelser. Porter Wagoners nye, Marty Stuart-produserte plate, «Wagonmaster», er en så perfekt countryplate at den vil bli stående som en målestokk for sjangeren, på høyde med Johnny Cash «Folsom Prison Blues», George Jones «I am what I am» og Gram Parsons «Grievous Angel». 

Vi tok en prat med Porter, på telefon, til hans hjem i Music City, USA, Nashville.

- Jeg er veldig imponert over Marty Stuart og bandet hans. Det er de som har sørget for at «Wagonmaster» har blitt så bra som den har blitt, melder en raus Porter, artikulert og på ingen måte preget av at han har hatt et usedvanlig langt liv i en bransje som erfaringsmessig setter sitt preg på sine «ansatte».

Porter Wagoner ble født, lut fattig, 12.august 1927 i Howell County, i Ozark-fjellene i Missouri. Via faste opptredener på en rekke regionale radioshow hadde han nådd sine drømmers mål i 1957, å få synge på Grand Ole Opry, countrymusikkens viktigste radioshow.

- Jeg feirer altså 50-årsjubileum på Grand Ole Opry i år. Det blir stor markering. Faktum er at jeg bor slik til i Nashville at jeg kan se rett ned på Grand Ole Opry, rett hjem altså. Den første gangen jeg besøkte Grand Ole Opry, gjorde tilfeldighetene at det var Hank Williams gjennombruddsshow.

I et hemmelig spor til slutt på «Wagonmaster» snakker Marty og jeg om den opplevelsen. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Porter Wagoner markerte seg raskt som en countryartist som både var en tydelig stjerne i Nashville og som en som hegnet om det som gjorde countrymusikken spesiell. Men som også inviterte sin gode venn, James Brown, til å synge sammen med ham på den, for å si det pent, sørstatskonservative bastionen, Grand Ole Opry.

- Jeg har aldri prøvd å gjøre pop, slår Porter fast da vi spør ham om hva som er forklaringen på hans eksepsjonelt lange karriere.

- Og så har jeg alltid lagt stor vekt på å se bra ut, ler han, vel vitende om at han alltid har vært betraktet som Nashvilles mest flashy i klesveien. Porter Wagoner forteller at han har alle seksti dressene, som han har fått skreddersydd opp igjennom årene, hengende i klesskapet hjemme. Mange av dem er prydet av Porters varemerke, vognhjulet, som også ga navn til bandet hans, The Wagonmasters.

I 1960 funklet Porters stjerne (og altså hans rhinestone-prydde dresser) så kraftig at han fikk sitt eget varieté-show på TV. «The Porter Wagoner Show» skulle vise seg å bli et av TV-bransjens lengstlevende, med Porter i sentrum, helt fram til 1979.

Da hadde en av hans oppdagelser, Dolly Parton, passert ham på stjernehimmelen. Dolly Parton dukket opp på Porters TV-show i 1967, og ganske raskt var de godt i gang med en av countrymusikkens standardøvelser, duetter. Samarbeidet mellom Porter og Dolly tok slutt i 1974, under mindre hyggelige omstendigheter, men noen år senere fikk de lagt uoverensstemmelsene bak seg og er i dag gode venner.

- Jeg gjør en av sangene som Dolly og jeg skrev sammen, «My many hurried Southern Trips», på den nye plata. Det er en av mine absolutte favoritter, jeg gjorde den også på 1971-albumet «Simple as I am».

Marty Stuart, gitarist, produsent og countrystjerne på egen hånd, er altså mannen som har lykkes med å få til det svært oppsiktvekkende; å sørge for en karrierebeste for Porter, så langt ute i løpet.

- Marty har mast på meg lenge om dette, forklarer Porter. - I fjor sommer så det ut til å skjære seg. Jeg ble alvorlig syk og lå på sykehus i en lengre periode. Da jeg kom meg igjen fikk vi opp farta, jeg tror vi gjorde det meste på fire dager.

Mesteparten av sangene på «Wagonmaster» er skrevet av Porter, men en av sangene er signert Johnny Cash.

- Marty spilte i bandet til Johnny på 80-tallet. Under en av turneene hadde Johnny en periode der han hørte spesielt mye på mine plater. Da skrev han en sang som heter «Committed to Parkview», om et mentalsykehus der både han og jeg hadde vært innlagt. Johnny ga demoen til Marty, med det formålet å få meg til å spille inn sangen. Men Marty glemte hele greia da han kom hjem fra turnéen. Nå har endelig Marty fått rettet opp forglemmelsen sin.

Fotnote:

Gjenutgivelsesselskapet The Omni Recording Corporation slapp i 2006 antologien «The Rubber Room", som setter søkelyset på det mest hardcore country i Porter Wagoners karriere. Countrysanger som setter et nådeløst skarpt, og samtidig poetisk, søkelys på det å tilhøre den amerikanske arbeiderklassen. Hentet fra Porter-plater med tittler som «Confessions of a Broken Man», «Soul of a Convict», «The cold hard Facts of Life» og «The Farmer». 

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart Persson her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus