Meny

Einstürzende Neubauten – «Alles Wieder Offen» (Potomak/Tuba)

Kontrollert galskap

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til industriell kunstrock å være er Einstürzende Neubautens nye album en ganske rolig affære, men manien ligger lurkende i bakgrunnen hele veien.

Noen band tar det rett og slett tid å lære seg å like, og enkelte band kan man gå fra å synes være fullstendig bedritne til å mene det stikk motsatte. Einstürzende Neubauten er i min bok et av disse bandene (selv om jeg aldri har kalt dem bedritne). Jeg mener, et band som synger på tysk og spiller industriell, støyende elektro-kunstrock med instrumenter de i stor grad har laget selv av skrapmetall og power tools? Det høres jo ut som en kunststudents våte drøm, et band man hører på kun for å være sær og annerledes. Men neida. Tiden har lært meg at frontmannen Blixa Bargeld (også kjent som gitarist i The Bad Seeds) riktignok kan være sprøyte gal, men musikk kan han lage.

Albumene Neubauten har sluppet siden starten i 1980 har vært relativt varierte i stil, form og støynivå, og deres nye plate «Alles Wieder Offen» er nok noe av det mest tilgjengelige og lyttervennlige bandet har kommet med. Det vil det sikkert være delte meninger om, men selv oppdaget jeg bandet med den fine «Silence Is Sexy» (2001), og jeg må si meg storfornøyd med både lyden og låtene på «Alles Wieder Offen».

Bargeld er i kjent stil elskverdig manisk i åpningssporet «Die Wellen» (=Bølgene). Over et stødig eskalerende og messende komp av piano, trommer, stryk og støy resiterer han teksten tankefullt og intenst. I takt med låtas utvikling går han fra å hviske til nærmest å brøle, helt til låta brått forsvinner i løse luften og den rolige, voggende «Nagorny Karabach» overtar. Flott. Minst like sprø er Neubauten-gutta i «Weil Weil Weil», en gyngende dødsmarsj der messing av låttittelen over skrapmetallperkusjon utgjør det skremmende kompet.

Med noen unntak er «Alles Wieder Offen» en forholdsvis rolig plate. Et av disse unntakene er «Let's Do It A Dada», en fandenivolsk og skrullete rakker, med heseblesende og amfetamindrivende refreng (i den grad det kan kalles et refreng) basert på metallperkusjon og en Fender Rhodes. Men å kalle dette et rolig album generelt blir litt misvisende - det er rolig i den utstrekning at mange av partiene er ganske neddempede, men likevel er det en intensitet, en mani og en puls i alle låtene, som driver dem framover mot enten bråkete høydepunkter eller ytterligere introversjon.

Einstürzende Neubauten er og blir et annerledes band. Det ser man for eksempel på listene over instrumentene som blir brukt i de enkelte låtene, der man finner for eksempel electric drill record player, household appliances, metal bars, glasses, iron plate og lignende. Det fine er at det likevel låter som musikk, fokuset tas aldri vekk fra låtene, og hvert av de rare instrumentene har sin funksjon i lydbildet. Produksjonen er krystallklar og til tider nesten ubehagelig intim, som når man formelig hører lyden av at Bargelds lepper beveger seg.

«Alles Wieder Offen» blir imidlertid aldri direkte fengslende, men er fascinerende lytting som byr på noen virkelig gode låter og interessante musikalske krumspring, såvel som gode tekster (som heldigvis er trykket på engelsk i tillegg til på tysk i bookleten).

Karakter: 7 av 10

Les flere plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus