Sigur Rós endelig hjemme

Sigur Rós endelig hjemme
Sigur Rós endelig hjemme
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi tok en prat med Sigur Rós’ Orri Dýrason om filmen «Heima», plata «Hvarf/Heim» og musikken deres generelt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter/Bergen): Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) hadde på lørdag norgespremiere på «Heima», Sigur Rós' nye film. Denne filmen ble spilt inn i forbindelse med en helt spesiell turné bandet gjorde på Island i fjor, noe som gjenspeiles i tittelen. Bandet var selv i Bergen for å promotere filmen, som har DVD-utgivelse 5. november, og fremførte tre låter akustisk i kinosalen før filmen begynte. Mellom sushi og soundcheck fikk vi fikk noen ord med trommeslager Orri Páll Dýrason.

Viser Island på sitt vakreste i ny dokumentarViser Island på sitt vakreste i ny dokumentar

Mer dokumentar enn konsertfilm
- Vel, det er egentlig en dokumentar mer enn en konsertfilm, sier Orri når vi spør om «Heima». - For selv om det er mye musikk i filmen, handler den mer om turneen, om oss og om Island enn om selve konsertene. Turneen i seg selv var annerledes på alle måter, egentlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi gjorde åtte konserter på forskjellige små og litt øde steder på Island. Vi prøvde å fordele konsertene over hele øya, og fant fine byer og tettsteder i hvert av områdene. På mange måter var det som å reise rundt med et sirkus - konsertene ble kun annonsert med plakater den samme dagen, vi reiste med vårt eget lille crew av familie og venner, vi måtte ha med vårt eget aggregat, og selve konsertlokalet kunne være hva som helst - fra grendehus til gamle fabrikklokaler. I tillegg hadde vi med vår egen scene, og spilte utendørs noen ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var jo ganske uvant å turnere på den måten, selvfølgelig. Det ble veldig mye reising og kjøring på dårlige veier, og flere i crewet ble etter hvert slitne og lei av all reisingen. Men det er en del av det å være på turné, og naturen på Island og opplevelsen av å spille der gjorde det verd det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spilte i landsby med fem innbyggere
- Island er et helt spesielt sted, og vi ville få fram det i filmen, fortsetter Dýrason.

- Vi fant mange små og rare steder å spille, og den minste landsbyen vi var i hadde bare fem innbyggere. Mange av stedene virket det som folk kom bare fordi det var noe som skjedde i bygda, for selv om de fleste på Island trolig har hørt om oss nå, er det mange som ikke aner hva vi holder på med. På den måten traff vi et helt annet publikum på denne turneen, og det var veldig spennende. Det var en stor opplevelse, alt i alt.

- Hvordan fikk dere ideen til denne turneen?

- Det var altfor lenge siden vi hadde turnert på Island, svarer trommisen. - De siste årene har det blitt veldig mange spillejobber i utlandet, og vi har gjort veldig få konserter i hjemlandet. I 1999 gjorde vi en islandsturné, da kjørte vi rundt hele øya, sov i bilene og gjorde alt selv. Vi hadde det kjempegøy da, og vi hadde lyst til å gjøre noe sånt igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I tillegg hadde vi lyst til å få dokumentert liveshowet vårt nå, dette som vi har utviklet over så mange år. Tanken var at når vi hadde fått foreviget det, kunne vi gå videre og prøve nye ting. Vi fant ut at vi like gjerne kunne slå to fluer i en smekk, og la ut på veien på Island med familie, venner og et filmcrew på slep. Det var veldig fint å komme hjem igjen, og vi følte at vi fikk gitt noe tilbake til Island, som vi på en måte har forsømt med å spille så mye i utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanadisk regissør
Regissøren av «Heima» er kanadieren Dean Deblois, som neppe er kjent for så mange. De som kjenner til ham, forbinder ham trolig med filmer som «Mulan», «Lilo & Stitch» og et knippe tegnefilmer og -serier. Ikke akkurat det man forbinder med Sigur Rós' relativt tungfordøyelige musikk, med andre ord. Så hvordan oppsto dette samarbeidet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi hadde i utgangspunktet en annen regissør, forklarer Orri.

- Da vi kom tilbake fra turneen, hadde vi 120 timer med film i bagasjen. Vi ga det til regissøren vår, og han satte i gang med å klippe og lime det hele sammen. Dessverre likte vi ikke hvordan det ble seende ut, og etter to måneders jobbing var vi egentlig klare for å droppe hele prosjektet. Det var utrolig irriterende når vi hadde lagt så mye tid og krefter ned i dette, men vi ville ikke gi ut noe som vi ikke var fornøyd med.

Servere også ny musikk både på film og plateServere også ny musikk både på film og plate

- Omtrent på denne tiden kontaktet Dean oss, forteller Dýrason.

- Han liker musikken vår, og sendte inn en idé til en musikkvideo. Han virket som en hyggelig fyr, så vi fortalte om problemene vi hadde med filmen vår og spurte om han ville ta en kikk på det. Heldigvis takket han ja, og så gjorde vi litt ekstra filming og ga hele prosjektet til ham. Han plukket fra hverandre et prosjekt vi var i ferd med å kaste på sjøen, satte det sammen igjen, og fikk det på et eller annet vis til å funke ypperlig. Det er på en måte en historie i filmen nå, og vi er veldig fornøyde med resultatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prisvinnende musikkvideoer
Sigur Rós har etter hvert vokst til å bli et forholdsvis stort internasjonalt navn, og deres forrige album «Takk...» har solgt over 800 000 eksemplarer. Og det er ikke uten grunn. Bandet har et helt unikt uttrykk, og lager musikk som er like særegen som den er vakker. Dette gjelder også musikkvideoene, som de har vunnet flere priser for. Jeg tok meg friheten å spørre Orri om de kreative prosessene rundt låtskrivingen og musikkvideoene.

- Vanligvis er det vi som har ideene til musikkvideoene. «Vaka (Untitled #1)» er det eneste unntaket, den var det regissøren Floria Sigismondi som hadde ideen til. Ellers har vi stort sett jobbet med Arni & Kinski, to islendinger som holder til i New York. Det er blant annet de som har laget «Glósóli» og «Hoppípolla». De er veldig flinke folk, og jobber bra sammen med oss. Den eneste musikkvideoen vi har laget helt selv er «Sæglópur».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når det gjelder låtene, oppstår de vel på samme måte som mange andre bands låter, forklarer islendingen. - Det er ganske enkelt. En av oss begynner på et riff eller en melodilinje, mens resten bygger musikk rundt det. Hvis det funker, fortsetter vi å leke med det til vi føler vi har en låt eller et parti, ellers dropper vi det og prøver noe annet.

- Så dere planlegger ingenting?

- Nei, langt ifra, sier Orri og rister på hodet.

- Vi spiller veldig sjelden sammen, men vi er ganske produktive når vi først samles. Utenom turneene møtes vi bare rundt en gang i året for å spille. For eksempel ble «Takk...» laget på tre ukers tid. Det vi bruker mest tid på er egentlig produksjonen og redigeringen, studiojobbingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjemme på IslandHjemme på Island

Akustisk vri
- Apropos produksjon, dere har nå begynt å spille akustisk, selv om dere er kjent for å bruke mye elektronikk i musikken deres?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å spille akustisk er noe vi alltid har vært redde for, smiler Orri.

- Vi har liksom gjemt oss bak masse effekter. Men for litt tid tilbake deltok vi i en protestaksjon på Island, mot byggingen av en demning for et smelteanlegg. For å vise vår støtte tok vi med oss noen enkle instrumenter og gjorde en 100 prosent akustisk konsert der, uten PA eller noen ting. Til vår overraskelse funket det veldig bra.
- Samme dag som DVD-en «Heima» slippes (5.november), kommer også CD-albumet «Hvarf/Heim»; en slags dobbelt EP, der den ene disken består av gamle låter i akustisk versjon. Vi har etter hvert blitt glade i å spille akustisk. Det kommer nok til å påvirke det neste albumet, det kommer kanskje til å være mer nedstrippet i formen.

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her