Myteknuserne

- Jeg var mest overrasket over at James Bonds yndlingsdrink ikke er martini, smiler Helge Øgrim på spørsmål om hvilken myte som overrasket han mest.

Redaktøren av fagmagasinet Journalisten er den ene av de to forfatterne av boka «Negre har rytme». En bok som tar for seg mer enn 125 myter om likt og ulikt.

Hans medforfatter er tidligere kollega fra da han var redaktør i Dagbladet.no , journalist Astrid Meland, er mest overrasket over mytene som har festet seg om at barn blir hyperaktive av sukker og at ritalin virker motsatt på ADHD-pasienter.

- Begge disse mytene lever i beste velgående. I tillegg overraskes jeg stadig over hvordan mediene skriver om dop, sier hun.

- Det, og hvordan amerikanere oppfattes som feite og dumme, selv om mange europeiske land har tatt igjen USA på fedme-statistikken.

Ingen sannsynlighetssjekk

Ideen bak boka var at de som journalister både så feil i media hver dag og også har gjort feil selv.
- Vi har selv hoppet på historier og myter. Historier som er for gode til å sjekkes ut, som man sier i pressemiljøet, forteller Astrid Meland.

- Det er mange ting som etablerer seg som sannheter uten at noen sjekker sannsynligheten for at historien er riktig, sier Øgrim.
Det er mange ting som etablerer seg som sannheter uten at noen en gang sjekker sannsynligheten for at historien er riktig.
- Det kan være at historien passer inn i en felles moralsk forestilling om hvordan verden er, eller i hvert fall har noe som vi ønsker å tro på. Politi, presse, aktivister og rikssynsere kan komme til å rase over ting som ikke en gang er sannsynlig at har hendt.

Som eksempel nevner de to forfatterne forestillingen om at norske og svenske barn ble kidnappet og drept i rituelle satanistiske handlinger i skogene mellom Norge og Sverige.
- Og dette skrives om uten at barn blir meldt savnet av sine foreldre til politiet, sier Øgrim oppgitt.

Meland nevner også Marc Dutroux-saken i Belgia, der mediene spekulerte høylytt om at han bare var en liten brikke i en større pedofiliring som inkluderte høytstående politikere og forretningsmenn.

- Svært ofte viser det seg å være en enslig person som står bak, men mediene er så fokusert på å ta store maktkonsentrasjoner og samfunnstopper at man glemmer virkeligheten. Man tror ofte at ting er mer organisert enn de egentlig er.

Moralsk panikk

De to journalistene og forfatterne er samstemte i at det er en form for moralsk panikk som brer om seg og gjør at saker eskalerer.
- Det er egentlig ganske skummelt. Høyskolerte, innflytelsesrike grupper som synger den samme sangen, enten det er journalister, forskere eller politiet, sier Øgrim.

De mener dette særlig gjelder saker med et moralsk aspekt og nevner skrekkscenarioet som ble tegnet opp i forkant av fotball-VM i Tyskland.
- NTB meldte at hundretusenvis av kvinner fra Øst-Europa ville bli importert til Tyskland for å selge sex under VM, mens Dagbladet og andre modererte seg til rundt 40 000, forteller Meland.

Reaksjonene i inn- og utland gjorde at tyske myndigheter satte i gang spesialoperasjoner for å avsløre menneskesmugling. De fant kun fem tilfeller av trafficking i forbindelse med hele arrangementet.

Skal ikke skrive om sludder

I andre saker er det publikumsinteressen som driver mediene.
- Det er ikke noen hemmelighet at det har vært diskusjoner rundt fokuset på Maddie-saken. Den store publikumsinteressen gjør at man gjerne vil bringe noe nytt i saken, forteller Astrid Meland.
Dersom man faktisk tror at saken er sludder, så skal det ikke skrives om.
- Jeg skjønner ikke hvorfor vi så lett devaluerer vårt eget produkt, og skriver usannsynlige saker på grunn av publikumsinteressen, sier Øgrim indignert.

Han innrømmer at han som redaktør har sluppet gjennom flere saker enn det han har stoppet, men er tydelig på hvor grensen burde gå.
- Dersom man faktisk tror at saken er sludder, så skal det ikke skrives om, sier han.

- Men nå er det mer redaktøren av Journalisten som snakker, enn forfatteren av boka, smiler Meland.

Lite kritiske

Boka er en lett blanding av tyngre saker og kuriosa. Ideen er å pirke i vrangforestillinger og friste folk til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter.
- Medier er for lite kritiske og kaster seg på historier uten å sjekke fakta. Man har ikke bakgrunn og kompetanse, spesielt når det gjelder å sjekke tall. Det er jo lett å være aktivist i Norge, det er bare å sende over noen tall og statistikk, mener Meland.

- Man vil tro på det, og er virker det som en god sak så er det lett for journalistene å miste sin kritiske sans.

Men mytene er ikke oppfunnet av journalister, sier Helge Øgrim.
- De fanges opp og bringes videre, og mediene har en egen evne til å reprodusere en feil.
Mediene har en egen evne til å reprodusere en feil.
I tillegg skapes saker når journalister med vilje ønsker å misforstå den som har sagt noe, sier Meland og nevner saken om at «Bush drepte Mandela» som eksempel.

Øgrim mener at slike tullefremstillinger av amerikansk politikk er et tegn på at journalisten har lagt fra seg all kritisk sans.
- Se på Håkon Børdes kommentar om at Norge flagger for USAs nasjonaldag 4. juli. Det ville jo vært rimelig spesielt om vi gjorde det, men 4. juli er altså dronningens fødselsdag, sier han.

Om myter, ikke medier

De to sier de kun har fått positive tilbakemeldinger fra kollegaer og folk i pressemiljøet.
- Man kan si mange slemme ting om journalister, men med en gang de er ferdige på jobben så er de svært selvkritiske, påpeker Øgrim.

Men de to forfatterne påpeker begge at boka primært er en debattbok om myter, ikke om medier. De ønsker å erte folk til å tenke litt selv.
- Vi tror at dette er en bok for «mythbuster»-generasjonen, folk som liker å stille spørsmålstegn ved det bestående, avslutter de.

Se også: Skal det være litt DDT? og bindersen er ikke norsk.

Synes du at mediene overdriver saker og er spekulative? Er du selv kritisk til mediene og sjekker fakta i saker du interesserer deg for? Registrer deg her eller logg på for å kommentere nedenfor.