Anna Järvinen: «Jag Fick Feeling» (Häpna/Dotshop.se)Farvel høstdepresjoner

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kurér frykten for høstmørket med en varm debutplate.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svenskene har fått en ny folkpop-dronning denne høsten. På sitt debutalbum varter Anna Järvinen opp med fine viser om tema som sorg, forelskelse og hjemlengsel. Den tidligere vokalisten i indiepop-bandet Granada kommer opprinnelig fra Finland, men er bosatt i Stockholm. Disse ti låtene utgjør et personlig og varmt album.

«Jag Fick Feeling» er langt fra noe typisk debutalbum. Man merker at hun ikke er en nykommer i slutten av tenårene. Dama har blitt 37 år og albumet fremstår som veldig gjennomtenkt og gjennomarbeidet.
Dette er hennes soloalbum og hun skal ha all ære. Likevel kommer man ikke utenom at hun har med seg det fine retro-psykedeliske bandet Dungen som musikere på platen. Fløytespill, strykearrangementer og myk gitarplukking gir små glimt av 70-tallet. Albumet er produsert av Mattias Glavå som blant annet også har hatt en finger med i spillet på Jens Lekmans siste utgivelse og Håkan Hellströms debutplate «Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har selv trukket fram Hellström blant sine inspirasjonskilder, og det er noe med måten å formidle tekstene på som kan minne om hans historiefortellende popmusikk.

Joda, det er svært mye fint her. Men samtidig tar jeg meg selv å skulle ønske et par låter som virkelig kunne ha løftet albumet helt opp. Den første singelen «Götgatan» er fengende og fin, men noen umiddelbar hitlåt er den ikke. Låter som stikker seg ut som beste enkeltbidrag er «PS Tjörn», «Koltrast», «Kan Du Gå» og «Leena». I tillegg er avslutningslåta «Kom Hem» utrolig fin. Det blir en fascinerende kontrast der hun framstår så sterk og full av selvtillit med den skjøre vokalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er befriende blottleggende at hun synger på svensk. Man blir sittende å lytte til tekstene, og det man ikke får med seg umiddelbart kan man lese seg fram til i albumcoveret. «Koltrast» er nydelig. Hennes lyse, myke stemme framstår så sårbar og ærlig at det nesten er til å få frysninger av der hun omtrent hvisker deg i øret: «Jag har väl vetat så länge jag vet att inget av detta var någonting äkta, men inne i hjertet sjunger en svärtad koltrast i kvällen om den vännen.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er et album som gjør at du får lyst til å koke kakao og krype under pleddet hver kveld mens du ser ut på mørket og tenker «ja - jeg elsker høsten». Jeg har fått feeling jeg også. Feeling av at dette albumet burde kunne varme mang en høstkald fan av god popmusikk.

Karakter 8 av 10

Les flere plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her