Clintons kattepine

Hillary Clinton har fått merke på kroppen at dersom man stiller som presidentkandidat, bør man være klar for det meste når det kommer til personlig kritikk. Tidligere har hun fått pes for å vise for mye byste , noe som fikk motejournalister og politiske motstandere til å rase. Hun har også fått negative tilbakemeldinger på at hun ler på en rar måte.

En hårete hevner

Det siste er at en lodden skikkelse fra fortiden kan komme til å sende skygger over Hillarys valgkamp. Vi snakker selvsagt om huskatten Socks. Den sorte og hvite katten var et høyt elsket medlem av presidentfamilien mens de

Hilarys bok fra 1983.

bodde i Det hvite hus. Socks var med på bilder, besøkte skoler og sykehus og kjælte med barn. Ja, så glad var Hillary i dyret at hun til og med ga ut en bok i 1998 med navnet «Dear Socks, Dear Buddy » som var en samling av brev amerikanske barn hadde skrevet til familiens kjæledyr. (For de uinnvidde skal det nevnes at «Buddy» var Clinton-familiens hund). I denne boken skrev Hillary blant annet at det var først når Socks kom at Det hvite hus føltes som et ekte hjem.

Dumpet katten

Da presidentperioden til Clinton var over i 2001 ble katten imidlertid dumpet på Bills personlige sekretær Betty Currie. Currie, som for øvrig skal ha spilt en heller snuskete birolle i Monica Lewinsky-skandalen, lever nå et tilbaketrukket liv med pusen i Maryland.

Men en katt har som kjent syv liv og Socks-affæren har nå blitt dradd fram fra glemselen for å sette spørsmålstegn ved Hlilarys karakter. For den kvinnelige presidentkandidaten er ikke akkurat kjent for å være en kattepus. Hun har flere ganger fått beskjed om å prøve og bygge opp et langt mykere image.

Cat-fight?

I novemberutgaven av et magasin med navn Atlantic går skribent Caitlin Flanagan til frontalangrep på Hillary. Hun skriver om Socks-saken under overskriften «No Girlfriend of Mine», med klar referanse til Hillarys seneste kampanje, hvor hun henvender seg til kvinnelige velgere på et venninne-nivå. Caitlin mener måten Socks ble behandlet på, sier noe om Hillary som mennesketype.

Socks og Buddy var aldri gode venner. (Foto: Scanpix)

- I årboken over menneskelig ondskap er kanskje ikke det å dumpe en katt på toppen av listen, men det kommer ikke sist heller. Og det er spesielt ille når kjæledyret har bevisst blitt brukt i årevis som et symbol på eierens varme karakter.

Times Online følger opp saken og skriver at:

- Clintons behandling av Socks går rett i hjertet på spørsmålet om hennes kandidatur. Er hun for kald og kalkulerende til å vinne presidentskapet? Eller er det et tegn på politisk uovervinnelighet at hun viser at hun er villig til å bruke alle våpen for å få det hun vil ha?

Hundebæsj til besvær

Men Hillary er ikke den eneste som får gjennomgå for sin behandling av kjæledyr. Mitt Romney som kjemper for å bli den republikanske presidentkandidaten er også i hardt vær. I 1983 skal han ha bundet fast setteren Seamus i en boks på taket av bilen og kjørt av gårde på en 12-timers tur. I løpet av turen skal det ha begynt å dryppe brun væske ned på bakvinduet ettersom hunden ikke lenger klarte å holde tett. Romneys reaksjon var å kjøre inn på en bensinstasjon og vaske ruten for så å kjøre videre. Da dyrerettighetsorganinsasjonen PETA reagerte på hendelsen reagerte Mitt Romney med å si at:

- PETA liker ikke at hunden min liker frisk luft.

Nå gjenstår det å se om kandidatenes skitne dyrehistorier vil få «katta-strofale» følger for valgkampen.

Les mer:

- «The Clintons» seirer på alle fronter

- Kritisk bok uproblematisk for Hillary

- Bush, Clinton, Bush - og så Clinton igjen?