Meny

Serj Tankian: «Elect The Dead» (Serjical Strike/Warner)

Eget system

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Serj Tankian er til daglig vokalist i System Of A Down. Han har med «Elect The Dead» valgt å lage et soloalbum som låter så godt som identisk med moderbandet.

System Of A Down har med sine fem utgivelser så langt opparbeidet seg en massiv tilhengerskare. På tross av at musikken er hard, og til tider rimelig sær, greier de å fylle store arenaer og selge drøssevis med plater. Bandet blir ofte feilaktig plassert i nu-metal båsen, sannsynligvis fordi det ellers er ganske vanskelig å sette en merkelapp på det de driver med. Det er en eksotisk blanding av trash, metalcore, emo, armensk folkemusikk, rock og pop.

Når vokalist Serj Tankian nå har valgt å vise verden hva han står for på egne ben, presenterer han altså noe som er til forveksling likt System. Hovedspørsmålet blir da naturlig nok: Hvorfor? Vanligvis gjør artister som spiller i band soloalbum for å få utløp for ideer det ikke er plass til innenfor bandets gitte rammer. Faktisk er det det som gjelder for Tankian også. Det er ikke til å komme bort fra at System Of A Down i hovedsak fremstår som et forum for gitarist Daron Malakians visjoner.

Serj Tankian har en svært spesiell måte å synge på, hvilket naturlig nok gjør at det er lett å forbinde alt han gjør med hovedbandet. Men det er mer enn det som er likt på «Elect The Dead». Både måten låtene er bygd opp på og instrumenteringen er lik, samt den store variasjonen i materialet. Nå låter ikke Serj like klaustrofobisk på egen hånd og  Malakians mest outrerte galskap er naturlig nok ikke tilstede her. Med andre ord bør denne platen ha alle muligheter til å nå et enda bredere publikum.

«Elect The Dead» er om ikke annet et soloalbum i ordets rette forstand. Serj Tankian har skrevet alt materialet, han har produsert, sunget, spilt gitar, bass og piano med mer. Det han har satt bort til andre er i hovedsak miksingen av platen samt trommespillingen. Mannen er med andre ord et multitalent av de sjeldne. Slike egotripper har en tendens til å bli i overkant navlebeskuende, men det har Serj klart å unngå ved å komme opp med en rekke gode komposisjoner.

Åpningen med «Empty Walls» og «The Unthinking Majority» er knallsterk. Sistnevnte er den låten som ligner aller mest på System Of A Down, og bandets John Dolmayan bidrar da også på trommer. «Money» varierer glimrende mellom melodiøse, rolige partier og brutale utbrudd, mens de påfølgende sporene ikke er helt i samme divisjon.

«Honking Antelope» har tøffe vers og et meget fengende refreng og fremstår som platens høydepunkt sammen med påfølgende «Lie Lie Lie». «Beethoven`s C***» og tittelsporet er også av høy klasse og Tankian får det til å svinge infernalsk med sine kjente virkemidler. «Praise The Lord And Pass The Ammunition» er en kul tittel, men låten blir for rotete og ufokusert til at det fungerer optimalt.

Serj Tankian har levert en sterk utgivelse og bevist at ideene hans ikke står noe tilbake for det hovedbandet hans leverer. Siden han og Malakian åpenbart snakker samme språk musikalsk (og armensk for den saks skyld) kan man jo spørre seg om hvorfor sistnevnte ønsker å ha kontrollen over bandet. Da kan det faktisk hende at Tankian like gjerne boltrer seg i sin egen lekegrind. Og det blir meningsløst så lenge det er så likt. Bli enige gutter!

Karakter: 7 av 10

Les flere plateanmeldelser her

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus