Meny

Skrekkestetikk i drømmeland

Skrekkestetikk i drømmeland
Skrekkestetikk i drømmeland

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En fascinerende regissør har i år pensjonert seg etter nesten 40 år og etterlater seg en blodflekkete filmarv i beste europeiske art-horror tradisjon.
Foto: gotterdammerung.org

Jean Rollin

 

- Requiem pour un vampire (Jomfruer og vampyrer)

Frankrike 1971

Med Marie-Pierre Castel, Mireille Dargent, Dominique

 

- La Morte vivante (The Living Dead Girl)

Frankrike 1982

Med Françoise Blanchard, Marina Pierro, Carina Barone

 

- Le Frisson des vampires (The Shiver of the Vampires)

Frankrike 1971

Med Sandra Julien, Jean-Marie Durand, Jacques Robiolles

 

- Lèvres de sang (Lips of Blood)

Frankrike 1975

Med Jean-Lou Philippe, Annie Briand, Nathalie Perrey

 

- Les Démoniaqus (Demoniacs)

Frankrike 1974

Med Joëlle Coeur, John Rico, Willy Braque

 

- La Nuit des traquées (The Night of the Hunted)

Frankrike 1980

Med Brigitte Lahaie, Vincent Gardère, Dominique Journet

Artikkelen er levert av Film&Kino og skrevet av Kjell R. Jenssen

 

I høst og vinter slipper VME en serie med Jean Rollins filmer på DVD i Norge, og gjør det dermed enkelt for flere å bli kjent med denne unike og beryktede franskmannen. Rundt 18 langfilmer har han satt sitt navn på, men i en usedvanlig rotete filmografi finnes det i tillegg hauger av pornografiske filmer han har gjort under pseudonymer som Michel Gentil (som er et utdrag av hans fulle navn - Jean Michel Rollin le Gentil) og Robert Xavier, filmer han har gjort ferdig for andre samt uferdige prosjekter.

Egen stil

Rollins forkjærlighet for vampyrer, kirkegårder, forfalne slott, nakne kropper, poesi, overjordiske farger og surrealisme har resultert i en helt egen stil som i Frankrike er kjent under navnet «Rollinades». Her er ikke fortellingen det viktigste, det er følelsen, stemningen og den dypt personlige utforskningen av visuelle tema som driver filmene fremover.

Sjefen sjøl - Jean Rollin.Sjefen sjøl - Jean Rollin.

Resultatet er blitt en lang rekke vakre og underlige filmer, ofte langt over grensen til det rent kryptiske. Ved å jobbe så målbevisst med genretypiske figurer som vampyrer og zombier, skulle man forvente en solid støtte hos det store horrorelskende publikum, men det er ikke horror Rollin driver med. Vampyrene er vakre og melankolske, til tider blodtørstige og amoralske, men i liten grad skremmende.

Drømmelandskap

Fra sin første film, Le Viol du vampire (The Rape of the Vampire), med sin skandalepremiere i de turbulente maidagene i 1968, er vampyrene like gjerne ofre. Utstøtte fra en verden hvor det fantastiske er fryktet eller glemt, en siste rest av magi. Det er en nostalgi for denne magien som driver de fleste av Rollins filmer, en yr glede over å gjenskape drømmelandskaper hvor den kjedelige virkelighet berikes av disse mytiske figurene.

De lave budsjettene veies i stor grad opp av et velutviklet blikk for slående visuelle komposisjoner. Ofte er disse enkeltbildene utgangspunktet for hele filmen, som det også var hos både Bergman og Buñuel - to store inspirasjonskilder for Rollin, som i tillegg er en stor kjenner av Gaston Leroux (forfatteren av boken «Operafantomet»).

Grusomhetens estetikk

De første filmene som DVD-lanseres, er Requiem pour un vampire (Requiem for a Vampire eller Jomfruer og vampyrer) fra 1971 og La Morte vivante (The Living Dead Girl) fra 1982. To svært forskjellige filmer fra hver sin Rollin-epoke. I den første perioden var filmene fragmenterte, episodiske og surrealistiske, mens hans senere filmer følger en mer normal fortellerstruktur. Likevel er temaene fortsatt de samme - grusomhetens estetikk, vennskap, erotikk, død, nostalgi og moralsk relativisme, nesten alltid sett fra en kvinnelig synsvinkel.

Uansett om man har vanskelige for å svelge Rollins langsomme fortellerstil, uvante logikk, budsjettmessige begrensninger og tematiske fikseringer, finnes det alltid så sterke enkeltbilder og scener at de fleste vil sitte igjen med en positiv erfaring. Men ikke alle, for Rollin har alltid være omdiskutert.

Bruk høsten

Tidligere i år var det premiere på det han har annonsert er sin siste film. La Nuit des horloges er en reise gjennom et langt livs filmproduksjon, hvor en rekke av hans tidligere skuespillere dukker opp og møter en avdød regissørs niese (den ikke ukjente pornoskuespillerinnen Ovidie). Hun er på en dramatisk oppdagelsesferd i Jean Rollins verden, noe vi nå også kan bruke høsten på.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne artikkelen er skrevet av ABC Nyheters samarbeidspartner Film&Kino.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus