Syfilisinfisert blod i blodbanken

Syfilisinfisert blod i blodbanken
Syfilisinfisert blod i blodbanken

Blodbanken ved Ullevål universitetssykehus har i en årrekke sendt ut blod fra en syfilissmittet blodgiver.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så mange som 37 personer kan ha fått smitten, og infisert blod kan ha blitt spredt til flere sykehus på Østlandet.

Blodgiveren ga blod ved Ullevål universitetssykehus’ blodbank første gang i 1993. 14 år senere ble det oppdaget at han var smittet av syfilis. Det ble oppdaget da han meldte seg som blodgiver i Drammen.

Informerte ikke myndighetene

Blodbanken skal ha kjent til saken siden månedsskiftet august/september, men først torsdag informerte Ullevål universitetssykehus myndighetene om det som har skjedd.

– Det ville vært naturlig å kontakte Sosial- og helsedirektoratet tidligere, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Helse- og sosialdirektoratet til NTB.

Det infiserte blodet skal være brukt ved sykehusene Ullevål, Aker, Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Det er uklart når blodgiveren ble smittet. Mannen ga blod siste gang i mars i år. Da sykdommen ble oppdaget, ble tidligere nedfryste prøver analysert. De eldste tilgjengelige prøvene, fra januar 2006, viser at han i alle fall var smittet da.

– Vi må vurdere om de rutinene vi har for testing av blodgivere er gode nok. I dag blir blodgivere testet for syfilis bare før de gir blod første gang, sier Larsen. Årsaken er at de som blir smittet av syfilis oftest får den i utlandet. Etter et utenlandsopphold blir man rutinemessig testet igjen før man får gi blod.

Sjekkes for smitte

Blodbanken opplyser at ledelsen ved Ullevål universitetssykehus ble varslet 18. september, altså flere uker etter at de selv ble kjent med saken.

– Vi måtte spore opp de personene det gjaldt først. Dette er et omfattende arbeid, sier fungerende avdelingsleder Per Ivar Gaarder ved Blodbanken i Oslo.

Helse- og sosialdirektoratet vil følge opp saken overfor de 37 pasientene det gjelder. Bjørn-Inge Larsen opplyser til NTB at 25 av personene i faresonen har mottatt blod og blodprodukter som gjør det svært lite sannsynlig at de er blitt smittet. For tolv personer er sannsynligheten større.

– Sykehusene må snakke med de involverte for å høre når smitten kan ha oppstått. Alle bør testes nærmest umiddelbart, og er noen smittet, må de behandles etter gjeldende prosedyrer, sier Larsen.

Ullevål universitetssykehus, Det nasjonale transfusjonsrådet og Folkehelseinstituttet er innkalt til et oppvaskmøte i Helse- og sosialdirektoratet om saken mandag. Verken Folkehelseinstituttet, Helsetilsynet eller fylkeslegen i Oslo var informert om saken før torsdag.

– Fulgte retningslinjene

Ullevål universitetssykehus understreker at gjeldende retningslinjer ved blodgiving og blodoverføring er fulgt. Blodoverføringer ved norske sykehus er uansett svært trygt, konstaterer Sosial- og helsedirektoratet.

– Det har ikke vært rapportert noen tilfeller av blodoverført syfilis i Norge de siste 40 år. Dette er en svært sjelden problemstilling for oss, sier Bjørn-Inge Larsen. Han mener det er nærmest umulig å gardere seg 100 prosent mot smitte.

Ullevål universitetssykehus valgte fra 15. oktober å sjekke alle blodgivere for syfilis, ikke bare ved første gangs blodgiving.

– Han må ha blitt smittet en gang før 2006, men det er ikke sikkert at han lenger er smittebærende. Han kan ha blitt behandlet for en betennelse med penicillin og blitt kurert for syfilis. Viser det seg at han ble smittet i 2005 er det dessuten mange færre som kan ha blitt smittet, sier seksjonsoverlege Jens Kjeldsen-Kragh ved Ullevål universitetssykehus. (©NTB)

Fakta om syfilis
Syfilis er en infeksjon forårsaket av bakterien Teponema pallidum. Sykdommen overføres vanligvis seksuelt, men kan også smitte fra mor til foster i svangerskapet.

Sykdommen er sjelden i Norge. I 2004 ble det diagnostisert 40 nye tilfeller, og av disse var 20 smittet utenfor Norge. Syfilis inndeles i tidligsyfilis, som er smittsom og omfatter primærstadiet, sekundærstadiet og det tidlige latensstadiet, og sensyfilis, som omfatter det sene latensstadiet og tertiærstadiet, og som vanligvis ikke er smittsom. (Kilde: Lommelegen.no).

Personvernpolicy