Aktuell bok: Jan Erik Vold: «Ruth Maier - En jødisk flyktning i Norge»

«Skal ikke brennes»

«Skal ikke brennes»
«Skal ikke brennes»

Det stod det skrive utanpå dagbøkene til Ruth Maier, som blei drepen i Auschwitz berre 22 år gammal.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto:
Jan Erik Vold under lanseringa av boka «Ruth Maier. En jødisk flyktning i Norge». Vold har arbeidd i ti år med dagbøkene og dei andre tekstane som den 22 år gamle Maier etterlèt seg etter at ho blei drepen i Auschwitz. (Foto: Kari M. Hestad)

«Skal ikke brennes» står det utanpå to av dagbøkene til Ruth Maier. (Foto: Kari M. Hestad)«Skal ikke brennes» står det utanpå to av dagbøkene til Ruth Maier. (Foto: Kari M. Hestad)

Austerrikske Ruth Maier var ei usedvanleg gåverik ung kvinne. Jan Erik Vold brukar sjølv ordet «geni» om den jødiske jenta, som kom som flyktning til Noreg like før krigen. Ho levde i Noreg til ho blei deportert med fangeskipet «Donau» etter jøderazziaen i Oslo hausten 1942.

1. desember 1942 døydde ho i Auschwitz, berre 22 år gammal.

Maier skreiv dagbok frå ho var 12 år. Frå 1933 til 1942 finst det åtte dagbøker, samt over femti brev, dikt og akvarellar etter Maier. Ei skattekiste, både litterært og historisk sett.

I ti år har Jan Erik Vold arbeidd med tekstane som Maier etterlèt seg, og onsdag var boka «Ruth Maiers dagbok. En jødisk flyktning i Norge» lanseringsklar.

For privat

Til stades under onsdagens lansering var også Ruth Maiers syster, Judith Suschitzky, som hadde tatt turen frå Manchester. Søstrene Judith og Ruth voks opp i Wien. Då Austerrike blei okkupert av Hitler i 1938, fekk Judith plass på ein barnetransport til Storbritannia. Ruth var for gammal og rømde til Noreg; ifølgje systera det einaste landet som ville ta imot ho.

- Dagbøkene til Ruth gjev eit unikt innsyn i norske haldningar til nazismen, og gjengjev dialogar mellom tyske okkupasjonssoldatar og norske borgarar, fortel Vold.

Den norske lyrikaren Gunvor Hofmo (1921-1995), nær venninne av den jødiske jenta, tok vare på materialet i meir enn 50 år.

Jan Erik Vold kan opplyse om at Gunvor Hofmo alt i 1953 var i kontakt med Gyldendal med tanke på utgjeving av Maiers dagbøker, noko forlaget avviste, då dei meinte at stoffet var for privat.

- Etter det gjekk Hofmo inn i ein resignasjon, og innsåg at ho ikkje hadde nokon å dele sorga med, noko som medverka til at ho i 22 år gjekk inn og ut av mentalsjukehus.

- Men no har eg fullført det Gunvor ville, sa Jan Erik Vold under dagens pressekonferanse.

Eit av dei store vennskapa

Forholdet mellom Gunvor Hofmo og Ruth Maier blir av Vold karakterisert som eit av dei store vennskapa i norsk litteratur til alle tider.

Hofmo sjølv såg på Maier som ei tvillingsjel, her frå korrespondansen med Gyldendal:

Hva Ruth betydde for meg, selv om jeg «bare» kjente henne i to år, fra 1940, kan jeg bare streife inn på... I begynnelsen var det dette: En jødisk flyktning, et offer for den nederdrektighet jeg i mange år hadde hatet, uten å kunne røre en finger for å hjelpe. Så viste det seg at hun var en slags åndelig parallell, en tvillingsjel, selv om vi var vokst opp i vidt forskjellige miljøer og hadde hver vår diametralt motsatte barndom.

Dei to kvinnene møttes i ei frivillig arbeidstenesteleir i 1940. At tilhøvet mellom dei to var prega av sterke kjensler, tyder også Ruth Maiers skildring av venninna i dagboka på:

Mellom Gunvor og meg er allting bra igjen. Hun er også glad i meg. Hun beflitter seg på det og da blir det så varmt i meg.
Gunvors øyne er mørkeblå. De er uten bunn.
Jeg har aldri sett et så
godt menneske. Hun er også god mot meg. Jeg har såret henne og slått henne, hun forstår og hennes smil forblir det samme. Det er et vakkert smil, som alltid forstår eller ønsker å forstå. Siden hun er så snill våger jeg å vise at jeg er glad i henne.
Dagene blir lysere når man elsker noen.
(9. januar 1941)

Her skin forelskinga tydeleg gjennom, og dei to blei rekna som eit par, utan at det står eksplisitt i dagboka. Gunvor Hofmo levde seinare opent som lesbisk.

Om døden

- Ruth Maier var noko meir enn ein svært gåverik gymnasiast. Det er berre å sjå på alt ho dreiv med: ho måla, skreiv dikt, spelte skodespel, og var svært kultivert, ein sjeldan type i Noreg på den tida, seier Jan Erik Vold til ABC Nyheter.

- Både Hofmo og Maier var diktarar i startgropa og hadde stor glede av kvarandre. Men Maiers dikt var heilt annleis enn Hofmos. Ho var i ein utsatt situasjon.

- Allereie 16 år gammal skreiv ho at ho var handplukka til døden – det er ikkje vanleg, seier Vold, og viser til sitatet frå dagboka:

«Man kan si: Jeg blir hengt. Jeg kommer til å bli hengt. Men man kan ikke si: Jeg ble hengt» (24. januar 1937)

Under ein politirazzia 26. november 1942, der 300 menn frå politiet og Gestapo detok, blei Ruth Maier arrestert. Ifølgje vitne slepte to norske politimenn den unge jenta ned trappa til ein ventande bil på gata, og slengde ho inn i baksetet. Saman med 500 andre norske jødar blei ho så frakta med fangeskipet «Donau» til Auschwitz, der ho blir gassa ihjel.

Gunvor Hofmo skal ha stått igjen på kaia og sett etter skipet. Ruth Maiers siste ord til vennina blei smugla ut i eit brev frå Donau:

«Jeg tror det er like bra at det er kommet til dette. Hvorfor skal ikke vi lide når det er så mye lidelse? Bekymre deg ikke om meg. Jeg ville kanskje ikke bytte med deg.»

Ruth Maiers dagbøker. (Foto: Kari M. Hestad)Ruth Maiers dagbøker. (Foto: Kari M. Hestad)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus