Out of time

Oxford American og Jim Ford bryr seg ikke om alder, hverken sin egen eller din, skriver ABC Nyheters spaltist Tom Skjeklesæther.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På forsommeren dukket det opp en plate i norske og svenske platebutikker som man trygt kunne si kom ut av det store intet. Mot alle odds begynte platebutikkene å få større og større etterspørsel etter en innspilling som opprinnelig ble utgitt i 1969, og som den gang ble ignorert av de fleste. Så til de grader at artisten som hadde navnet sitt på albumet «Harlan County», Jim Ford, ganske enkelt ikke ga ut noen flere plater. Han hadde kanskje ikke gitt opp, om han hadde visst at nesten 40 år frem i tid, ville både kritikere og et sultent publikum kaste seg over musikken hans.

Det var en svensk platesamler som til slutt fant Ford utenfor San Francisco, vant tilliten hans og sørget for at samlerobjektet «Harlan County» fikk nytt liv, i sterkt utvidet og påkostet utgave på det tyske retro-plateselskapet Bear Family Records, under tittelen «The Sounds of Our Time». Musikken på plata er en magisk blanding av soul og country, fordomsfritt mikset.

Da albumet «Harland County» i sin tid dukket opp i England, ble den raskt den musikalske plattformen for det daværende bandet til snart Norges-aktuelle Nick Lowe, Brinsley Schwarz. Så til de grader at Lowe i et essay i coveret på Bear Familys gjenutgivelse av «Harland County» ganske enkelt sier følgende: «Jim Ford is my biggest musical influence».

Det virkelig interessante med suksessen til «The Sounds of Our Time» er at det ikke betydde et pip for alle som forelsket seg i musikken til Ford, at den altså var førti år gammel. Det som gjorde at den fremstod som helt relevant også for musikkelskere med i-pod på innerlomma var kvaliteter som var helt uberørt av fire tiårs teknologisk utvikling og et hav av skiftende produksjonsidealer. Alle som hørte dobbelpunchen bestående av tittelkuttet «Harlan County» og andresporet «I´m gonna make her Love Me» ble sugd inn i Fords sørstats countrysoul-verden.

I 1995 steppet den internasjonalt sukessfulle forfatteren John Grisham inn som publisher for det kriserammede litteraturmagasinet Oxford American, en publikasjon som har et spesielt fokus på den rike litterære tradisjonen i de amerikanske sørstatene. Et av grepene Grisham bidro til som utgiver for magasinet ,var å etablere et årlig spesialmagasin dedikert til musikk. I disse dager kommer den niende utgaven av Oxford American/ The Music Issue. 170 sider tettpakket med den beste musikkjournalistikken som er å oppdrive. Skrevet og redigert av journalister som er bevisst at de neppe kan publiseres i en flottere sammenheng.

Med start i det aller første Music Issue i 95 har Oxford American hver gang dukket opp med en samleCD, satt sammen av bladets redaksjon. Denne gangen inneholder denne CDen 26 sanger, og i likhet med hva som er tilfelle med musikken på Jim Fords plate, den er helt fordomsfri i forhold til å blande stilarter, og den er, slik R.E.M. ville ha sagt det, helt «out of time».

Musikkens datostempling strekker seg i hvertfall over femti år, og den inneholder gullkorn fra neo-bluegrassrockerne Hackensaw Boys og jazz-giganten Thelonius Monk, fra de avdøde kult-sangerne Karen Dalton og Fred Neil, fra countryfolksangerinnen Iris DeMent og rapperen David Banner, fra sørstatsgotikeren Van Dyke Parks og Gram Parsons første countryrockband, The International Submarine Band, fra fengselsbandet The Parchman Prison Band, som selvfølgelig gjør Mose Allisons uhyggelige klassiker «Parchman Farm», og rock-original-originalen Daniel Johnston.

CDen avsluttes av folk jentetrioen The Roches under produksjon av King Crimson-gitaristen Robert Fripp og den innledes av den absolutt flotteste versjonen jeg noensinne har hørt av Tim Hardins evergreen «If I were a Carpenter».

Sangeren, Eldrigde Holmes, er for meg helt ukjent. Innspillingen er gjort på tampen av 60-tallet, og skribenten Ben Greenman forteller i Oxford American at Eldrigde Holmes døde i 1998, i en alder av 56 år. Holmes var i en stakket stund New Orleans svar på Otis Redding, han gjorde innspillinger med legendariske The Meters og The Neville Brothers og han samarbeidet også med like legendariske Alain Toussaint. Men et eller annet sted glapp det for Eldrigde Holmes og han forsvant ut av rampelyset og inn i en serie vanlige lavbetalte jobber som sykehjemsassistent, bud, busssjåfør og asbestarbeider (!). Det er uklart om den siste jobben var årsaken til at Holmes bare ble 56 år. Men i boka mi har han nå fått evig liv takket være redaksjonen i Oxford American og soul-seacheren Greenman.

Det forholder seg altså slik at om du er en av de overraskene mange som i sommer har oppdaget Jim Ford, så har Oxford American og bladets medfølgende CD mer beslektet musikk å by på. Mye mer. På kjøpet får du historien om hva som skjedde da Bob Dylan laget «Blonde on Blonde» i Nashville i 1966. Og da Thelonius Monk kom hjem til North Carolina for å spille på jazzklubb, etter å ha vært borte i tyve år. Ellers den helt moderne historien om indie -rockbandet The Annuals eventyr i vår vidunderlige internettverden. Here today, gone later today.

Innkjøper Terje Thorsen på bokhandelen Tronsmo i Oslo lover at en solid bunke av Oxford American The Music Issue 2007 er på vei. En telefon til Terje kan sørge for at han holder av et eksemplar til deg.

Les mer Full av Fuzz her

Les mer musikk her

Personvernpolicy