The Sadies: «New Seasons» (Tuba)Formtopp

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er vanskelig å se for seg noen mer overbevisende forvaltere av Gram Parsons idé om cosmic american music enn The Sadies.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare det at de er fra Toronto, Ontario gjør at den kanadiske kvartettenThe Sadies plugger rett inn i rock-poesien. Neil Young har for lengst ladet ordet Ontario med så mye mystikk og mytologi at The Sadies har verdens mest overlegne geografiske utgangspunkt. Bandet, som frontes av de to brødrene med det perfekte etternavnet Good, Travis & Dallas, har altså alle muligheter til å være et.. bra band. Faren til Good-brødrene, Bruce, er medlem av det velrennomerte countrybandet The Good Brothers. Yehaa!

Gjennom det siste tiåret, fra debuten «Precious Moments» i 1998 og via ti plater har de nådd fram til sin absolutte formtopp med nye «New Seasons».

Underveis har de, ved siden av rene The Sadies-plater også samarbeidet med den svarte amerikanske sangeren Andre Williams (på hans countryplate «Red Dirt»), waliseren Jon Langford (Mekons, Waco Brothers) og den kanadiske sangerinnen Neko Case (også i New Pornographers). Dessuten er bandmedlemmene innvolvert i en rekke utenforliggende prosjekter, så omfattende at man må være heltidsfan for å holde oversikten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2006 slapp de både et dobbelt livealbum, med mange gjester og soundtracket til dokumentarfilmen «Tales of the Rat Fink», om Ed «Big Daddy» Roth.

I all denne hektiske virksomheten har bandet også hatt overskudd til å klekke ut musikken som er å finne på «New Seasons» og overtale ex-Jayhawk Gary Louris til å produsere. Et svært vellykket valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ingen tvil om at the Sadies og Louris finner hverandre i en felles interesse for musikken til The Byrds, i dette tilfellet de Byrds-platene der den avdøde gitaristen Clarence White var sentral arkitekt bak lydbildet.

«New Seasons» er likevel ikke noen nesegrus pastisj av for eksempel The Byrds mesterverk «Untitled». Snarere er det ekkoet av Byrds som gjaller gjennom «New Seasons», i svært reell forstand. Mye av musikken på «New Seasons» synes å være tapet live, med mikrofoner som fanger bandets hele lydbilde, nyansene kommer og går på svært effektfult vis. Trommer og bass er badet i en klang som gir «New Seasons» en tilnærmet bootleg-effekt, noe som i teorien kan høres en smule suspekt ut. Men her et resultatet et unikt særpreg, som gjør at The Sadies twang-gitarer størrelse XL elegant stepper til side for all surf-nostalgien som har ridd oss de siste årene. Det som virkelig gjør «New Seasons» til en utsøkt 2007-modell er bandets tette vokalharmonier og et knippe flotte melodier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er vanskelig å se for seg noen mer overbevisende forvaltere av Gram Parsons idé om cosmic american music enn The Sadies.

Er det country, er det surf, er det psykedelia,er det rock som svever der oppe?

Det er The Flying Sadies Brothers. La oss håpe at de mellomlander på en scene i nærheten av oss så fort som mulig.

Karakter: 8 av 10

Les flere plateanmeldelser her