Blått lys for Hemsedal og Costa del Sol

Spørsmålene om norsk og internasjonalt reiselivs betingelser i lys av klimaendringene står i kø uten at de helt kan besvares. Vi vet – og forskerne har jo fortalt oss det – at gjennomsnittstemperaturen de neste tjue-tretti år vil øke med to-tre grader.

Også norske reiselivsaktører tar inn over seg at de må ta miljøvarslene på alvor, og mange av dem troppet opp da BI-professor Jørgen Randers – lederen for det offentlige lavutslippsutvalget – nylig foredro om norske klimakonsekvenser de neste 30 år.

Ta konsekvensene

Professor Jørgen Randers fremste læresetning er at de som denne klimaendring vil gjelde for – og det er vel de fleste av oss – først og fremst må lese, lytte og lære! Holde seg orientert og være forberedt på utviklingen. Da først kan de dra noen positivt ut av endringene.

Disse endringene i klimaet kan på en meget ubehagelig måte skade både reisevirksomhetene og befolkningen som er avhengig av den. For eksempel kan det brenne et blått lys for våre vintersportssteder. Skisesongene til fjells vil bli mye mer usikre, og redningen vil ikke bli snøkanoner, for de er avhengig av at det er tele i jorden.

Utfordringen for eierne av slik vintersportssteder er å utnytte dette positivt. En mulighet er å markedsføre en forlenget sommersesong i begge ender, der skiene byttes ut med turstøvler.

Varmere

Alt blir varmere. Det gir store utfordringer til dem som bor og til dem som livnærer seg av turisme på de typiske solkystene i sør. Sol- og badereisemålene er de som dominerer den globale ferieturismen.

For høy temperatur i hovedsesongen til et badereisemål, noe turistene gradvis vil reagere negativt på, kan føre til økt tilstrømning til stedenes såkalte skulderperioder eller til mildere vinterperioder. Kanskje kan Norge være et godt alternativ for alle dem som vil søke seg etter ikke fullt så brennhete omgivelser, der norsk mygg er å foretrekke fremfor andre nye og ukjente insekter?

Havet stiger

Nåværende isbreer smelter. Det samme gjør isen i begge polområdene. Den grønlandske isen kalver. Det globale havnivået er ventet å stige med minst 50 centimeter innen 2100. Et usikkerhetsmoment er Grønland, der smeltingen går raskere enn det vitenskapen liker.

Globalt synes utviklingen verst for de lavtliggende øyene i Stillehavet og for lavlandsområdene i Bangladesh. Her hjemme vil stigningen få betydning for turistanlegg og hoteller som på sørlandsk har «tean i tanga» og for Norges nye nasjonalbygg, Operaen i Bjørvika i Oslo.

Selv om professor Jørgen Randers gir Oslo og Trondheim et lite håp: Landstigningen i Oslo- og Trondheimsområdet er større enn det havet stiger. Verre er det for Bergen, der for eksempel Bryggen er meget utsatt og hvor det trengs tiltak hvis ikke havvannet for alvor skal skylle inn over det unike området. (©NTB)