Skrikende kulisser, skjult såpe

Skrikende kulisser, skjult såpe
Skrikende kulisser, skjult såpe

«Slaget om den forbudte by» er en orgie i sterke farger, duvende bryst og såpete familiekonflikter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto:
Nordisk Filmdistribusjon

Karakter 5 av 10

Det er vanskelig å ikke la seg imponere over de fantastiske bildene til Zhang Yimou . Regissøren som tidligere har laget mesterverk som «Hero» og «Flyvende dolker» er uten tvil en kunstner. Han maler med sterke farger og bruker det som føles som en million statister til å lage vakre formasjoner. Mennesker og omgivelsene smelter sammen og danner kaleidoskopiske bilder. Vi snakker lys, farger, glitter, action!

Incestuøs

I filmen «Slaget om den forbudte by» («The Curse of the Golden Flower») blir de dramatiske bildene akkompagnert av en om mulig enda mer dramatisk historie. Vi snakker melodrama med stor M.

Husker du Adam og Fallon i «Dynastiet» eller kanskje Jens August og Charlotte i «Hotell Cæsar»? Vel, også i «Slaget om den forbudte by» har vi et bror-søster forhold på kanten. Et forhold som kommer på topp av en hel rekke andre skakkjørte familierelasjoner, hvor vi hører ekkoet av både Ødipus og Hamlet i det fjerne. Alt foregår i korridorene av det keiserlige palass, hvor veggene er tynne og løgnene sorte.

Såpeglatt

Det er lett å bli poetisk når man snakker om en slik film. Bare synd at det hele bikker over i en historie så såpeglatt og tårevåt at man blir sittende og knise. «Gull og jade på utsiden, råte og forfall på innsiden,» messes det.

Jepp. Vi skjønner tegningen fra starten av. Bare synd at dette ordtaket alt for godt beskriver kvaliteten på denne filmen. Den ser fin ut, men i kjernen av det hele ligger en historie som rett og slett er altfor banal.

For mine referanser til «Dynastiet» og «Cæsar» var ikke tilfeldige. Dessverre blir karakterene i «Slaget om den forbudte by» aldri mer enn uendelig vakre og irriterende endimensjonale.

Her er det klassiske såpetriks i fleng. Gift i medisin, bror mot bror, skjulte motiver, mødre som kommer tilbake fra graven. Dersom man stripper vekk glitter og fjas, er det som å se på en middels episode av «Glamour».

Aldri kjedelig

Når det er sagt så har jo litt «Glamour» aldri skadet noen. For selv om dramaet ikke klarer å berøre, så blir filmen aldri kjedelig. Særlig kampscenene har et tempo og en intensitet som holder deg på kanten av kinosetet. De største slagene har så store proporsjoner at man blir sittende og måpe.

Og herregud, så fett det er å se damer (om enn med latterlig stor kløft) som slår fra seg og egenhendig tar rotta på en halv hær av menn.

Kvinneskikkelsene i Zhang Yimous filmer lar seg virkelig ikke pelle på nesen. Hovedrolleinnehaver Li Gong er så vakker at det nesten ikke skulle vært lovlig, og når hun først mister besinnelsen er det bare å nyte raseriet.

Zhang Yimou skal visstnok stå for åpningssermonien under de olympiske leker i Bejing i 2008. Jeg kan knapt tenke meg en bedre mann til jobben. Tåredryppende familiedrama av den typen her bør han imidlertid holde seg unna.

Les flere filmanmeldelser her

Personvernpolicy