The Best of The Johnny Cash TV Show 1969-1971(Columbia Music Video/ Columbia Legacy)

Giganten Johnny Cash

Giganten Johnny Cash
Giganten Johnny Cash

Nå kan du oppleve TV-stjernen Johnny Cash med gjester på DVD.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er umulig å reflektere over den posisjonen som Johnny Cash har fått i Norge det siste tiåret, og spesielt i årene som har gått siden hans bortgang i september 2003, uten å minnes hans konsert i Bærum, i 1992, under den første utgaven av Norwegian Wood.

Den gang i 1992 var det ca. 250 trofaste fans som stod forann scenen. 14 år senere, vinteren/ våren 2006, gikk det tusendobbelte antallet mennesker, altså 250 tusen, på kino i Norge alene, for å se filmen «Walk the Line», om den første delen av Cash sitt dramatiske liv. I det drøye året som har gått siden «Walk the Line» kom på DVD, har den vært en av de mestselgende på markedet. CD-katalogen til Cash er også en konstant storselger.

Vi snakker altså om en av de mest bemerkelsesverdige artistrenessansene noensinne. I dag er Cash et ikon som raskt nærmer seg statusen til Elvis Presley.

Da Johnny Cash fikk sitt eget TV-show på ABC-kanalen i USA i 1969, hadde han de to konsertplatene fra Folsom Prison og San Quentin bak seg. Begge er plater som både revolusjonerte countrymusikken og som brakte Cash tilbake i amerikansk mainstream på et helt nytt nivå.

Cash var ikke alene om å ha eget show på TV på denne tida. Glen Campbell og Tom Jones kjempet også om seernes gunst.

Det bemerkelsesverdige med The Johnny Cash Show var graden av innflytelse Cash selv hadde på såvel presentasjon, som på valg av gjester.

Denne dobbel-DVDen inneholder 66 opptredener løftet fra de i alt 58 episodene som ble tapet på Ryman Auditorium, best kjent som Grand Ole Opry, i Nashville, Teneessee. Til sammen utgjør de et fantastisk tverrsnitt av populærmusikken i USA i en epoke som var preget av såvel store motsetninger som store begivenheter.

I bakspeilet er det lett å se at Johnny Cash både var et storslagent talent og i tillegg en stor visjonær når det gjaldt folkelig amerikansk kultur generellt og selvfølgelig helt spesielt når det gjaldt folkemusikk i alle dens avskygninger.

I 1969 hadde hans egenrådighet når det gjaldt konsertplatene fra Folsom og San Quentin, skaffet ham en autoritet som han umiddelbart tok i bruk i TV-showet. At han inviterte Bob Dylan som gjest til premiereshowet var ingen selvfølgelighet for folk som jobbet i en musikkbransje der rock og countryverdenen stod for to motstridende samfunnsyn. Men sannheten var at Dylan og Cash hadde kjent hverandre helt siden 50-tallet, da Cash var stor stjerne og Dylan fortsatt bare var Robert Zimmerman fra Hibbing, Minnesota.

Den unge studenten hadde brevvekslet med Cash, han hadde skrevet noe ala «det er ingen andre der ute enn deg og Hank Williams...» Da Dylan dukket opp på Cash eget selskap, tidlig på 60-tallet, var Cash en av sangeren/ låtskriverens fremste supportere. Cash gikk til og med Dylans kritikere i rette, da Dylan ble buet ut for å ta i bruk elektriske instrumenter. Cash skrev liner notes til Dylans album «Nashville Skyline», der han også sang duett med Bob.

Så det var altså gode venner som møttes da Dylan gjorde «I threw it all away», alene, og «Girl from the North Country» sammen med Cash. Det synes at Bob ikke er spesielt komfortabel med å opptre på prime-time TV. Men han stiller opp, både for å være hyggelig mot Cash og fordi han visste noe som det altså skulle ta verden ytterligere drøye tretti år å finne ut. At Cash var en gigant.

I løpet av denne fire timer (!) lange antologien beviser Cash at han kan synge sammen med hvem som helst og fortsatt være Big John. Her finnes duetter med Louis Armstrong, Linda Ronstadt, George Jones, Waylon Jennings, Pete Seeger, Joni Mitchell, Eric Clapton, The Everly Brothers, Tony Joe White, Roy Orbison, Merle Haggard og Cash´sine egne, June Carter Cash og The Carter Family.

På scenen er også andre viktige stemmer fra rocken, stemmer som i denne epoken var essensielle for en generasjon som hadde svært tynnslitt tiltro til foreldregenerasjonen: Neil Young, James Taylor, Derek & the Dominos og Creedence Clearwater Revival ved siden av Dylan.

Dessuten sa Cash tydelig fra hva han mente om segregeringen som fortsatt var gjeldende i sørstatene ved å innvitere Stevie Wonder, Ray Charles, Charley Pride og altså jazz-originalen Louis Armstrong, som dukket opp på scenen i gigantisk, hvit cowboyhatt og sin altutslettende latter. Cash og Armstrong gjør Jimmie Rodgers «Blue Yodel #9» sammen. Ringen er sluttet, Armstrong spilte på originalen på 30-tallet.

Selvfølgelig er kremen av samtidas store countrystjerner med; Loretta Lynn, Jerry Lee Lewis, Conway Twitty, Tammy Wynette, Kris Kristofferson, Hank Williams jr. og Marty Robbins, i tillegg til nevnte Jennings, Pride, Haggard og Jones.Kris Kristofferson er, sammen med Johnny & Junes eneste felles barn, John Carter Cash, vertskap under veis her og fyller ut med morsomme og rørende anekdoter, sammen med folk som jobbet på showet.

Historien som Kristofferson forteller om showet der Cash synger «Sunday Morning Coming Down» for første gang, er oppsiktvekkende. ABC prøvde å tvinge Cash til å synge «I´m wishing Lord that I was home» isteden for «I´m wishing Lord that I was stoned». Da Cash holdt seg til den originale teksten, så han opp på Kris, som satt på galleriet i Ryan Auditorium.

Denne DVDen er både premium TV-underholdning, slik moderne TV-diktum nå hevder at det ikke kan gjøres og et overlegent bevis for at Cash var en sann musikalsk brobygger.

Det er bare å glede seg til at Columbia Music Video gir ut alle 58 showene i sin helhet. Det blir Cash sin egen gullrekke.

Karakter: 9 av 10

Les plateanmeldelser her

Personvernpolicy