Kapitalismens kompromissløse forsvarer

Kapitalismens kompromissløse forsvarer
Kapitalismens kompromissløse forsvarer

Den 6. oktober er det 50 år siden Ayn Rands gigantroman «De som beveger verden» (Atlas shrugged) ble gitt ut for første gang i USA.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOTO:
Skilt utenfor børsen i New York. REUTERS/Brendan McDermid (UNITED STATES) - Scanpix

Den har blitt kalt kapitalismens bibel og regnes som en av verdens mest populære bøker , men mest av alt er Ayn Rands verk «De som beveger verden» et kompromissløst forsvar for individets rettigheter. Verket er et filosofisk forsvar for rasjonell egoisme og det kapitalistiske system. Å begrunne statlig tvang - enten det er skatter, avgifter eller andre reguleringer av enkeltmenneskets frie valg - med «fellesskapets interesser» er umoralsk. De som beveger verden, entreprenørene, gründerne, oppfinnerne, kapitalistene, utnyttes gjennom et system som regulerer deres vitale handlekraft til fordel for politikere og folk som snylter på andres skaperkraft. Ikke overraskende skapte boken sterke reaksjoner den gang, og gjør det fortsatt den dag i dag.

Russisk flyktning

Den russiskfødte filosofen og forfatteren Ayn Rand. Foto: Michael L. Kaufman - hentet fra Wikipedia under GNU Free Documentation LicenseDen russiskfødte filosofen og forfatteren Ayn Rand. Foto: Michael L. Kaufman - hentet fra Wikipedia under GNU Free Documentation License

Født inn i en jødisk familie i St. Petersburg (Leningrad), Russland, i 1905, opplevde Alissia Rosenbaum at hele hennes trygge middelklasseverden ble omkalfatret med den kommunistiske revolusjonen i 1917. Alt familien eide ble tatt i fra dem, og de måtte flykte fra byen. Da det var trygt å returnere, kom de tilbake til en by herjet av den nådeløshet som sult og fattigdom fører til.

Etter å ha tatt filosofi og historie ved universitetet i Leningrad, begynte hun å studere film ved Statens Institutt for Filmkunst. Da hun klarte å skaffe seg utreisetillatelse til USA i 1925 ba hennes familie henne om å fortelle verden at Russland under sosialismen var blitt gjort om til en enorm gravplass. Selv avskydde hun revolusjonen og alt den sto for. Dette skulle hennes forfatterskap senere bære preg av.

Alissia Rosenbaum ankom USA tidlig i 1926 og byttet raskt navn til Ayn Rand. Etter flere runder med småjobber klarte hun etter hvert å finne arbeid i Hollywood, hvor hun også møtte sin fremtidige ektemann. All sin fritid brukte hun på å skrive. I 1932 fikk hun utgitt sitt første stykke, Red Pawn, et filmmanuskript med handling fra det sosialistiske Sovjetunionen. I perioden 1932 til 1943 ga hun ut flere romaner med et tiltakende politisk filosofisk innhold. Med «Kildens utspring» (The Fountainhead) i 1943 fikk hun sitt gjennombrudd med romanen om den nyskapende arkitekten, Howard Roark, som ikke bøyer av for press fra noen. Romanen har gitt inspirasjon til entreprenører og kreative sjeler verden over siden og ble filmatisert i 1949 med Gary Cooper i hovedrollen.

Samfunnets bærebjelker

Etter suksessen med «Kildens utspring» begynte Ayn Rand på sitt hovedverk, «Atlas Shrugged». Hun hadde da opparbeidet seg et lite, men lojalt filosofisk omgangskrets. Den 1200-siders romanen er vel så mye en fremstilling av Rands filosofiske system, Objektivismen, som en spenningsroman. Originaltittelen spiller på gresk mytologi, der Atlas må bære himmelhvelvingen på sine skuldre som straff etter hans involvering på den tapende side i titanenes kamp mot olymperne. Dersom Atlas rister sin byrde av seg, vil hele verden gå under i et usivilisert kaos.

På norsk har boken blitt hetende «De som beveger verden», og henspiller på alle innovatører og entreprenører som bidrar til å bevege samfunnet fremover.

Ayn Rand klargjør sine filosofiske prinsipper ved å dra disse ut i sin ytterste konsekvens når hennes hovedpersoner står ovenfor moralske valg. Hun maler en verden der det tvungne fellesskaps tilhengere fremstår som kyniske utsugere av anstendige menneskers kreativitet og skaperkraft. Samfunnets pilarer er de som gjennom entreprenørskap finner nye løsninger og produksjonsmetoder, skaper arbeidsplasser og rikdom, hevder hun.

Et samfunn i forfall

Hovedpersonene er Dagny Taggart, en usedvanlig sterk, frigjort og selvstendig kvinne, som driver et jernbaneselskap, og Hank Reardens, stålverksgiganten som blir Dagnys leverandør og elsker. De forsøker å drive forretningsvirksomhet i et USA der økonomien er i ferd med å bryte sammen på grunn av reguleringer og offentlige inngrep. De to oppdager at i tillegg til de bedriftseiere og entreprenører som gir opp kampen mot byråkratiet og trekker seg tilbake, så forsvinner stadig flere av samfunnets ledende personer. Industrimagnater, forfattere, komponister og akademikere blir sporløst borte - og med dem er blir det færre til å holde samfunnshjulene i gang.

Boka tar et oppgjør med altruismen som etisk ideal, der menneskets mål er å tjene andres ønsker. En slik tenkning vil føre til økt politikermakt og redusert frihet for enkeltmennesket. Hovedspørsmålet i boka er hva ville skjedd om Atlas, eller samfunnets pilarer, ikke lenger ville støtte opp under et samfunn som krevde at de skulle yte etter sine evner, slik at andre kunne motta privilegier og stønader etter behov. Ayn Rand tar til orde for den rasjonelle egoismen som etisk ideal, som ville føre til et samfunn med fred, frihet og velstandsvekst for alle, i motsetning til et tvungent fellesskap som på sikt ville føre til fattigdom og samfunnsmessig forfall.

Boka forårsaket forståelig nok forargelse da den kom ut. Av venstresida ble Ayn Rand beskyldt for å fremme en ekstrem form for sosialdarwinisme, tanken om at å forsørge de udugelige på bekostning av de dugelige er umoralsk. Fra høyresida ble hun angrepet for å være ateist, fremme ugudelige verdier og ha en seksuelt frigjort og overlegent intelligent kvinne som hovedperson.

Kultstatus

Både «The Fountainhead» og «Atlas Shrugged» ble allikevel salgssuksesser på tross av den harde kritikken og uten større markedsføring. De har solgt gjennom anbefalinger fra leser til leser, og har etter hvert oppnådd en slags kultstatus. Ikke sjelden blir Ayn Rand brukt som kulturell referanse, som i «Dirty Dancing», der filmens glattslikkede, ekle økonomistudent går rundt med et eksemplar av «The Fountainhead». Som bare for å understreke at han er slem.

Tjuefem år etter hennes død ser det ikke ut til at Ayn Rands populæritet minskes i styrke. For et par år siden ble hun avbildet på et frimerke i USA, hun har for lenge siden befestet sin stilling som en av verdens mest innflytelsesrike filosofer og først i 2001 ble «Atlas shrugged» oversatt til norsk og utgitt på Kagge forlag.

Ryktene går om at både Angelina Jolie og Brad Pitt har sagt ja til å spille hovedrollene i filmversjonen av Atlas shrugged. Men det gjenstår å se om prosjektet kommer i havn.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus