<p><strong>KLASSIKEREN: The Blue Nile: «A Walk Across The Rooftops»</strong> (Linn, 1983)</p>

Noe helt for seg selv

Blue Nile er ikke akkurat kjent for å spy ut plater i tide og utide. På 24 år har de kun levert fire album, det seneste i 2004. Debuten fra 1983 er noe helt for seg selv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En usedvanlig debutEn usedvanlig debut

Til tross for den lange ventetiden mellom hver utgivelse, har Glasgow-bandet The Blue Nile alltid vært verd å vente på. Enn så lenge er det verdt å minne om den flotte debuten «A Walk Across The Rooftops» fra 1983.

«A Walk Across The Rooftops» er altså skottenes debutalbum, og en meget spesiell utgivelse. Den inkluderer blant annet en av tidenes flotteste singler, «Tinseltown In The Rain», som i sin tid banet vei for de første nysgjerrige tilhengerne av The Blue Nile.

The Blue Nile er ikke et band som selger store mengder plater, det har de aldri gjort, og de har til nå knapt vært å finne på en eneste salgsliste. Likevel har de i sin karriere kun gitt ut fire plater. Samtlige er bunnsolide, men spesielt denne sterke debuten har satt spor etter seg.

Verken oppfølgeren «Hats» fra 1989, «Peace At Last» fra 1987 eller «High» fra 2004 er spesielt svakere utgivelser egentlig, men alle havner i skyggen av debuten. Forklaringen kan ligge i at «A Walk Across The Rooftops» fremsto som mer nyskapende da den dukket opp seks år før forgjengeren.

Det hersker en mystisk og spennende atmosfære rundt dette bandet. Paul Buchanan, Robert «Kool» Bell og Paul Joseph Moore, som utgjør kjernen i bandet, er dyktige musikere som vet hvordan en perfekt plate skal låte.

Musikken til The Blue Nile har vært en inspirasjonskilde for mange av deres etterfølgere og de som nå er å regne som dagens store artister (senest er en av deres låter brukt på Annie Lennox' plate med cover-versjoner av hennes favoritter). Musikken fungerer videre utmerket til uttesting av avanserte forsterkere, CD- og platespillere i hi-fi-forretninger av Hi-Fi-Klubbens klasse.

Det er slett ikke enkelt å beskrive The Blue Niles musikk for en uinvidd, da dette er forskjellig fra det meste. Det er heller ikke lett å beskrive «A Walk Across The Rooftops» som et lett tilgjengelig produkt av slaget som sitter etter to høringer.

For full utnyttelse av The Blue Niles musikk kreves tålmodighet. Mange vil riktig nok, iallfall i første omgang, finne det vanskelig. Men blant de som derimot har gitt albumet en fair sjanse, finnes det mange som har trykket det tett til sitt hjerte. Det er faktisk ikke få som setter nettopp «A Walk Across The Rooftops» høyt på listen over personlige favoritter i ettertid. Belønningen er altså stor for den som våger gi dette en sjanse.

Musikken kan for uinnvidde lett kunne karakterisere som noe underlig, dog nyskapende. I hvert fall sett fra sin egen tids ståsted. «A Walk Across The Rooftops» vil av mange kunne oppfattes som snodig, men også som delikat; like avansert som enkel.

Albumet åpner med tittelsporet, bygget opp med strykere og en flott og fyldig bass. Vokalist Paul Buchanans litt nøytrale stemme viser seg å fungere i sammenhengen, selv om det i første omgang kan virke feil i det totale lydbildet. Men lytterne lærer seg å tilpasse stemmen etter hvert. Klassikeren «Tinseltown In The Rain» følger som spor neste bidrag, og er en så sterk låt at den er verdt hele albumets pris alene. Dette er intet mindre enn en av tidenes aller flotteste låter, pakket inn i en sjelden utsøkt produksjon. Dette er like dansbart og funky som det er behagelig og fantastisk.

«From Rags To Riches» er ytterligere et spor som kan benyttes til demonstrasjon av stereoanlegget, og som får Pink Floyd til å fremstå som noe megakommersielt møl i forhold. Stay, også et singelspor, er ikke direkte ulik «Tinseltown In The Rain» i oppbygging, men når ikke helt opp til samme nivå, selv om også denne ligger høyt på listen over gode singlerutgivelser fra åttitallet.

Videre er «Easter Parade» atter en av disse underlige låtene; bygget opp med rolig og melankolisk konstruksjon. Ikke umulig at nettopp denne kan ha vært et inspirasjon for mye av det som David Sylvian og Talk Talk siden har gjort, for ikke å snakke om hva Tears For Fears har forsøkt seg på - men uten å lyktes i samme grad.

«Heatwave er tredje singel fra albumet, og igjen et fantastisk bidrag signert The Blue Nile. «Automobile Noise», som er albumets siste innslag, gir også et relativt sterkt inntrykk og er en fin avlutning på en sterk utgivelse.

Totalt sett er «A Walk Across The Rooftops» en utgivelse som altså kan kreve en del av sin lytter, men den som først faller for den vil med stor sannsynlighet være fanget for all ettertid. Dette betyr likevel ikke at man trenger være fullstendig opptatt av alternativ musikk for å ha fullt utbytte av musikken. På tross av albumets korte spilletid (som tikker inn på under førti minutter), er dette verdt det dobbelte av prisen.

«A Walk Across The Rooftops» er et nytelsesprodukt som under andre omstendigheter i sin tid ville ha blitt stoppet på landegrensene da den kan føre sin lytter i transe! Vik heller ikke unna etterfølgeren «Hats» som ikke er nevneverdig sakere, selv om dette albumet mangler en låt av «Tinseltown In The Rain»s kaliber.

Karakter: 10 av 10

Les flere anmeldelser her

Dette er en redigert utgave av en artikkel som tidligere er publisert i musikkavisen Panorama.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus