Jeg har en plan!

Jeg har en plan!
Jeg har en plan!

- Å «jakte» på rasister har lite for seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto: Scanpix

Sykehusdirektør Tove Strand på en pressekonferanse under presentasjonen av rapporten fra konsulentselskapet Muusmann Research & Consulting om forholdene ved Prehospital divisjon ved Ullevål universitetssykehus.

Henrik Lunde: Jobber til daglig som informasjonsleder i Antirasistisk Senter. Har fast spalte hos ABC Nyheter.

Handlingsplaner er veldig populært hos både små og store organisasjoner og ikke minst innen det offentlige. Men planer kan lages til det ikke er mer papir igjen i printeren, men det er hva som skjer i praksis som teller.

Sist ut i rekken er Ullevål Sykehus. Etter den famøse episoden i Sofienbergparken, igangsatte Ullevål en «ekstern gransking», som riktignok var ledet av Ullevål selv, men, men. Et forsøk på å gå litt dypere inn på hva som hadde skjedd, skal uansett hilses velkommen.

Den foreliggende rapport tar i stor grad for seg strukturelle og administrative momenter som bør forbedres, og det er en viktig og god start. Jeg satt i rådgivningsgruppen til denne kartleggingen og hadde mange kritiske kommentarer. Det mest bemerkelsesverdige var at man ikke tok seg tid til å undersøke holdningene til ambulansesjåførene. Tidsrammen for evalueringen var for knapp og det innleide danske firmaet var gode på mye når det gjaldt sykehusdrift, men holdningsundersøkelser hadde de liten peiling på.

Rutiner kan skjerpes og opplæring og fagdager og hvadetnåmåttevære kan absolutt rettes på, men å ikke touche holdningsaspektet? Ullevål vil høyst sannsynlig ikke avslutte arbeidet med dette, men høyst sannsynlig utarbeide en handlingsplan.

For en tid tilbake deltok jeg i en evaluering av handlingsplaner rundt om i Norge, publisert i rapporten «Mellom kebab og vaffel». Når man kontaktet kommuner som hadde handlingsplaner mot rasisme og for integrering så viste det seg at det var veldig vanskelig å finne noen som hadde ansvaret for dem. De man snakket med visste a) ikke hva vi snakket om eller b) ikke hvor handlingsplanen var. Hvorvidt det var gjort noe med handlingsplanens mange punkter var tidvis skvatt umulig å få noe svar på.

Vi får inderlig håpe at dette ikke blir resultatet av de handlingsplaner som nå måtte komme fra Ullevål Sykehus. Viljen er der og presset fra media likeså, men tør, orker og vil man virkelig ta tak i noe som kan resultere i praktiske endringer for dem det hele angår?

Sofienbergpark-saken har mange momenter og sikkert like mange forklaringer. Å starte en jakt etter «rasister» i ambulansetjenesten har lite for seg. Man bør klart og tydelig feie unna alle irrelevante faktorer som rusmisbruk, funksjonshemming eller etnisitet og fokusere på at alle skal få den hjelpen de trenger. Det er faktisk ikke sikkert man trenger en plan en gang - kanskje det bare er å gjøre det?

Les også:

- Bryr seg lite om ansattes holdninger

Personvernpolicy