Klimaendringer – menneskeskapte eller ikke?

Klimaendringer – menneskeskapte eller ikke?
Klimaendringer – menneskeskapte eller ikke?

Er klimakrisen et resultat av menneskelig aktivitet, eller er det naturen som på egen hånd omstiller seg?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les også:

- Miljøvernministre advarer mot klimakrisen

- Klimakvoter et samvittighetsavlat

Nå for tiden hører vi mye forskjellig om nedsmelting av isbreer på Svalbard som en konsekvens av global oppvarming, men hva foregår egentlig? Egner alle isbreer der seg til klimastudier, eller er det spesielle typer breer som faller utenfor?

Ole Humlum, naturgeograf ved Universitetet i Oslo sier han er enig i at flertallet av breer på Svalbard trolig minsker i volum for øyeblikket. - Det er en utvikling som begynte i forbindelse med en klimaendring omkring 1920, som markerte den lille istids foreløpige avslutning, og variasjoner forekommer fra år til år. Breene har generelt siden 1920 vært i ferd med å tilpasse seg det endrede klimaet som nå er mindre gunstig for breene, enn klimaet under den lille istid.

Direktør for CICERO, Pål Prestrud sier at massebalansen er målt over flere år for 3 isbreer i Kongsfjordområdet: Loven- og Brøggerbreen har vært målt hvert år siden slutten av 1960-tallet. Tilbakegangen er kraftig, opptil 40-50% av disse breenes masse er forsvunnet siden den gang. Kongsvegen er kun målt siden 1980-tallet. Den holdt seg stabil inntil for en 5-7 år siden da den har vært i negativ massebalanse siden. På slutten av 1930-tallet ble Svalbard flyfotografert i svart-hvitt. En sammenlikning av disse bildene (og kartene som ble laget på bakgrunn av dem) med dagens situasjon viser at stort sette at alle brefrontene har trukket seg kraftig tilbake (bortsett fra noen få breer som har vært i såkalt «surge»). Konklusjonene er at breene på Svalbard er i kraftig tilbakegang.

Pål Prestrud sier videre at i all hovedsak er det sommertemperatur og vinternedbør i form avsnø som bestemmer breenes masse (eller størrelse om du vil). Begge disse faktorene er viktige klimaparametere og isbreer er derfor generelt sett gode klimaindikatorer, men det er ikke slik at alle isbreer til enhver tid kan brukes ukritisk som klimaindiaktorer.

- Klimaforskerne er i overveldende grad enige om at det ikke er naturlige faktorer som er hovedårsaken til den oppvarmingen vi har hatt de siste 150 år, og spesielt gjelder dette de siste 30 årene. Jeg minner om at klimaforskernes hovedoppgave er å prøve å skille mellom menneskeskapte og naturlige faktorer som kan forklare oppvarmingen. De forsker altså trolig like mye på de naturlige som de menneskeskapte faktorene for om mulig å falsifisere hypotesen om at det meste av oppvarmingen er menneskeskapt.

Surgebreer

På Svalbard er surgebreer vanlige (kanskje 30-80 prosent av alle breer), og for disse er koblingen til klima spesielt komplisert. Som følge av breens egen dynamikk foretar den fra tid til annen spektakulære fremstøt over kort tid (1-15 km, 1-5 år), for så over en lang periode (20-100 år) atter smelter tilbake, uten en simpel kobling til klima, sier Ole Humlum.

Den statistiske sannsynligheten for å se en surgebre i tilbakesmeltingsfasen er naturligvis mye større enn å se den gå frem, og dette med må ikke forveksles med god dokumentasjon for en nåtidig klimaendring. Det er en feil Greenpeace begikk allerede for noen år siden.

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF Norge er delvis enig i dette og sier at kunnskap om surge'n, frekvensen og massebalansen imidlertid kan gi klimarelevant informasjon, også fra surgebreer.

- Flere breer har minket lenge, også før klima ble et tema. Alle breer kan gi viktig klimainformasjon fordi de akkumulerer nedbør og «oppfører seg» som et resultat av det. Men for å tolke resultater trengs det mye informasjon om de ulike bretypenes egenskaper. Kalde breer (frosset fast) reagerer annerledes/senere, eventuelt med surge. Varme breer med jevn bevegelse er nok i utgangspunktet lettere å bruke til studier. Blant annet størrelse er viktig, sier Hansson.

- Det er svært liten tvil om at den entydige tilbakegangen til breene på Svalbard skyldes klimaendringer, sier Pål Prestrud. - Hva skulle årsaken ellers være? Alle breene kan ikke ha «surget» samtidig for deretter å trekke seg tilbake over minst en 60-70 års periode. Som kjent mener de fleste forskere at det meste av oppvarmingen de siste 150 år og spesielt de siste 30 år menneskelige aktiviteter. Det gjelder selvfølgelig også den oppvarmingen som har vært i Arktis.

- Feilaktige inntrykk av breer

- Bedømt fra film og aviser kan man må feilaktige inntrykk av at breer oppfattes som termometre, fortsetter Ole Humlum. - Det er de ikke. Hvis man er interessert i temperaturutviklingen på Svalbard eller andre steder, er det lurt å ta en titt på termometeret, eller studere de eksisterende meteorologiske temperaturseriene.
- Endringene av breers volum er primært resultatet av 1) endringer i sommertemperatur (smelting), 2) endringer i vinternedbør (snøakkumulasjon), og 3) endringer i vindretning og vindhastighet (omfordeling av snø med vinden). Koblingen til årstemperatur er derfor mildt sagt svært komplisert, og varierer fra bre til bre. Alle breer reagerer individuelt på klimaendringer.

- Selvfølgelig er det en overforenkling å framstille breer som rene «termometre», men ettersom breer utvilsomt på mange måter er gode klima-arkiver og indikatorer, er det til å leve med at media forenkler til begreper folk har et forhold til, sier Rasmus Hansson.

- Breene «samler jo opp» effekt av mange års klimavariasjoner (hvor mange år, avhenger av størrelse), så i noen breer vil dette være en del av totalbildet. Men meg bekjent er breforskningen på Svalbard og andre steder såpass kompetent at den ikke «glemmer» klimaforholdene tilbake i tid når en vurderer sammenhengen mellom breenes oppførsel i dag og nyere tids klimautvikling, fortsetter han.

Naturgeograf Ole Humlum filmet for noen år siden en isbre som gikk frem 1 km på 7-9 måneder, noe han mener var ganske spektakulært. - Den finnes fortsatt tilgjengelig på forskning.no, som skrev en artikkel om fenomenet, sier Humlum.

Etter min oppfatning er det å dra populariseringen og forenklingen for langt å betegne isbreer som globale termometere, sier Prestrud. - Dersom man gjør det må det i så fall samtidig presiseres hva som legges i begrepet slik at det ikke oppstår misforståelser. Generelt er jeg tilhenger av sterke forenklinger og gode metaforer når forskning skal formidles. Jeg kan ikke se at en synder mot vitenskapelig integritet ved å omtale isbreer som «globale termometre». Reduksjonen i verdens isbreer, bortsett fra i Antarktis og noen få alpine områder, er så dramatisk og entydig at den er en god illustrasjon på konsekvensene av den pågående oppvarmingen, avslutter han.

Kongsvegen og klimaendringer

Forskjellige miljøinstitutter og øvrige myndigheter trekker stadig folk opp til Kongsvegen på Svalbard, og avbilder dem der for å bevise at all isen smelter på grunn av global oppvarming. Men er dette et område som egner seg til dette?

- Jeg har selv ikke blitt invitert med, så jeg vet ikke hva gjestene blir opplyst om, sier Ole Humlum. - Men jeg regner med at de får en god innføring i den interessante, men komplekse sammenhengen mellom klima og breers helbredelsestilstand. Jeg regner naturligvis også med at det opplyses om at surgebreer er veldig vanlige i området omkring Ny Ålesund, og derfor må være varsom med å tolke frontforandringer der. Spesielt regner jeg med at de spektakulære kalvinger som ofte ses på TV forklares som et vanlig fenomen langs randen av en aktiv bre som ender i havet. Og jeg regner med at man benytter anledningen til å vise de eksisterende temperaturkurvene, samt gjør en god reklame for de mange fine forskningsmuligheter som finnes i området, avslutter han.

Rasmus Hansson i WWF, sier det er greit hvis de informerer skikkelig om hva folk faktisk ser på bildene. - Jeg er nokså pragmatisk så lenge slike illustrasjoner og turer bidrar til mer informasjon og engasjement.

Pål Prestrud mener at dette området egner seg for å bevise global oppvarming. - Men jeg forutsetter at de fag-instituttene som gjør dette også informerer om begrensningene og setter tilstanden til breene i Kongsfjorden inn i en større sammenheng. Kongsfjorden brukes først og
fremst fordi det er et svært lett tilgjengelig område og det er god infrastruktur der - ikke fordi området utmerker seg mer enn andre områder for å vise frem smeltende breer. Dessuten finnes jo de lengste og mest omfattende tidsserier av massebalansen av breer på Svalbard i dette området. Med andre ord den vitenskapelige dokumentasjonen er relativt mye bedre her
enn andre steder. Jeg har vist fram Kongsfjorden selv i mange slike sammenhenger og det er jeg svært komfortabel med. I 1982 giftet jeg meg på Blomstrandhalvøya i Kongsfjorden. Den er nå blitt Blomstrandøya på grunn av klimaendringer, sier Prestrud.

Isbreene på Grønland

Forsker Ole Humlum har også bodd og forsket på Grønland og kjenner til isvariasjonene der.

- Jeg har i 3 år vært vitenskapelig leder av Arktisk Stasjon (den eldste forskningstasjonen i Arktis) i Vest-Grønland, vest for Jakobshavn Isbre, sier han.

- Innlandsisen på Grønland er jo en svær bre, og de endringer som idag ses langs randen er ikke kun et resultat av dagens klima, men også et resultat av klimaendringer tilbake i tiden. Kanskje så langt tilbake som flere tusen år.

Humlum sier at de utløpsbreer som når havet, er en ekstra komplisert faktor fordi fjordens bredde og dybdeforhold spiller inn på brefrontens beliggenhet. Dessuten kan det være påvirkning av temperaturvariasjoner i vannet, samt variasjoner av perioden med vinteris på fjordene. - Så det er veldig komplisert for den enkelte bre, sier han.

- For et par år siden var det mye medieomtale av en voksende isbevegelseshastighet i flere store utløpsbreer, kanskje som en følge av stor produksjon av smeltevann. Hastigheten på disse breene har senere igjen avtatt. Denne nyheten ser imidlertid ikke ut til å være tilsvarende interessant for flertaller av medier, og er derfor ikke kjent av folk flest.

- Igjen kan jeg råde folk til å ta en titt på temperaturmålinger isteden. De viser at det i Grønland mellom 1930-40 var varmerer eller like varmt som nå, avslutter Ole Humlum

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus