Årets outsider?

Levys «Glorious» får meg til å tenke på det beste av det beste.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av og til dukker det opp nye artister som fullstendig knocker meg ut. Artister som får meg til å hoppe opp og ned, slå trommesoloer på hodet, bruke fjernkontrollen som mikrofon og bedrive blæretrening samtidig som jeg ruller med hoftene. Sagt på en annen måte: Av og til dukker det opp artister som visker ut tiden slik at nuet er det eneste som betyr noe. Fortid, fremtid? Glem det.

James Levy er en slik artist. En fyr jeg ikke ante hvem var før hans andre album, «Glorious», skjøt ut av anlegget for ni dager siden. En fyr fra New York jeg kunne banne på var britisk ganske enkelt fordi han fikk meg til å tenke på det beste av det beste av britisk musikk fra 80-tallet. En fyr som hoppet ut av stereoanlegget og satte fyr på tilværelsen min. De stolte og majestetiske låtene på «Glorious» kastet seg på lydbølgene med et digert glis rundt kjeften. De lekte kongen på haugen, sisten og kyss, klapp og klem før de avslutter det hele med en pint på den lokale puben fra plassene sine i den gamle jukeboksen ved siden av chipsen og peanøttene.

«Glorious» er et reinspikka popalbum. Det lukter Brut, jordnøttolje og postpunk-pop herfra til evigheten. For visst er det en evighet siden mange av artistene og sangene som skjuler seg i lydbildet hadde sin storhetstid. Som for eksempel to av Julian Copes største hits, «World Shut Your Mouth » og «Beautiful Love». For ikke å glemme Aztec Camera med Roddy Frame i spissen og den gamle Smiths-helten Steven Patrick Morrissey. Cope og Morrissey spaserer praktisk talt side ved side gjennom flere av låtene. Andre referanser kan være croonere som Edwyn Collins og Richard Hawley. To eldre britiske herrer med bøtter av sjarm.

Låtene på «Glorious» er jevnt over svært gode, selv om enkelte av dem behøver litt tid på å finne fram finstasen. Men når de først har funnet tonen, er det bare å dekke bordet, tømme glassene å gi nuet en skikkelig bamseklem.

Karakter: 8 av 10

Les flere musikkanmeldelser her