Etterlyser nasjonalt meldesystem for helsevesenet:

Over 40.000 unødvendige helsetabber

Over 40.000 unødvendige helsetabber
Over 40.000 unødvendige helsetabber

Halvparten av uheldige hendelser i helsevesenet kunne vært unngått hvis man lærte av feilene som gjøres, mener lege og forfatter Peter F. Hjort.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto: Scanpix

Lege og forfatter Peter F. Hjort mener vi best kan lære av det han i sin nye bok kaller «uheldige hendelser» i helsevesenet, dersom vi får et nasjonalt system for innmelding av hendelser og nesten-hendelser. Han får støtte av KrF-leder og tidligere helsemisister Dagfinn Høybråten.

Ifølge Hjort er den største typen uheldig hendelser rot med medikamenter. Dosen er feil, man bytter om på medikament eller på pasient. Deretter følger infeksjoner, fallskader og feil under operasjoner.

Feilbehandling og uhell i helsetjenesten koster menneskeliv og 2 milliarder kroner hvert år. Cirka 10 prosent av pasientene som blir lagt inn på somatiske sykehus blir utsatt for det Peter F. Hjort kaller «uheldige hendelser». Det vil si cirka 80.000 pasienter årlig i Norge. I tillegg kommer hendelser fra resten av helsevesenet.

- Dette er et stort problem som rammer mange mennesker. Det fører til at folk dør og medfører store utgifter, sier Hjort til ABC Nyheter.

Halvparten av tilfellene kunne vært unngått hvis man lærte av feilene som gjøres, mener Hjort.

Hvis man kun straffer en syndebukk og resten slipper unna, så lærer man ikke av hendelsen I boken «Uheldige hendelser i helsevesenet» som ble lansert tirsdag, etterlyser han et nasjonalt system for rapportering av hendelser og nesten-hendelser.

Skyldes systemsvikt

Ifølge Hjort ligger årsaken til uheldige hendelser nesten alltid i systemet, og han mener det er viktig at man ikke går i syndebukk-fella:

- Hvis man kun straffer en syndebukk og resten slipper unna, så lærer man ikke av hendelsen.

Hjort håper at boken hans kan bidra til to ting:

- Det ene er at alle hendelser og nesten-hendelser må rapporteres, analyseres og gjøres noe med. Det andre er at vi må ha et nasjonalt opplæringsprogram, som går på hvordan vi skal lære av hendelser og håndtere pasienter, pårørende og helsepersonell som er involvert, sier han til ABC Nyheter.

- Det har forekommet selvmord blant helsepersonell som har blitt så fortvilet etter en slik episode, så det er klart at dette går hardt utover dem også.

- Kilde til kunnskap

Hjort får støtte fra stortingsrepresentant og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (KrF). Også han mener det ligger mye informasjon i det som går galt, som man er nødt til å utnytte seg av.

Vi har skrudd av en kilde til kunnskap som er knyttet opp mot slike uheldige hendelser - I Norge, i motsetning til for eksempel Danmark, har vi skrudd av en kilde til kunnskap som er knyttet opp mot slike uheldige hendelser. Det mener jeg er et problem, og derfor støtter jeg Hjorts forslag om et nasjonalt meldesystem, sier han til ABC Nyheter.

Høybråten forteller videre at han nylig har tatt temaet opp i Stortinget:

- Jeg har også snakket med helseministeren om dette. Hun var dessverre ikke fullt ut imøtekommende, men jeg vil ta dette opp igjen dersom det er nødvendig.

Det viktigste i tiden fremover er å skapet debatt rundt temaet, mener KrF-lederen:

- Nå skal vi heie på Hjort, og bidra til å løfte fram hans tanker og ideer. I denne omgangen er det debatten som er viktigst. Så får vi se om det kommer nye runder i Stortinget, sier Høybråten til ABC Nyheter.

Vi kommer alle til å gjøre feil, målet må være å redusere antallet og alvorlighetsgraden av slike hendelse Også president i Legeforeningen, Torunn Janbu, gir støtte til Hjorts forslag:

- Vi kommer alle til å gjøre feil, målet må være å redusere antallet og alvorlighetsgraden av slike hendelser, sier hun.

Janbu mener som Hjort at det er viktig å gå bort fra synd og straff og over til læring, samtidig som fokus må være på pasientsikkerhet:

- Helsetjenesten må fungere som et lærende organ. Og ledelsen ved helseforetakene må ha pasientsikkerhet som viktigste mål, ikke kun effektivitet.

Kona ble lam og språkløs

Peter F. Hjort, som har vært lege siden 1950, har selv opplevd å være pårørende etter en uheldig hendelse:

- Jeg begynte å sette meg inn i dette temaet fordi min kone ble rammet av en hendelse hvor hun ble helt lammet og språkløs. Det er viktig å understreke at de kirurgene som opererte min kone ikke gjorde noe feil, men inngrepet var for komplisert.

- Den hendelsen har fått meg til å arbeide med dette temaet i åtte år. Og jeg har antageligvis lest mer om dette enn noen andre, til sammen over 1000 rapporter og bøker. Og jeg har sammenfattet og systematisert kunnskapen.

Boken bringer temaet fram i lyset, der det åpenbart hører hjemme Under lanseringen fikk Hjort ros fra medisinstudent Torstein Schrøder Hansen for å ha skrevet en bok som han mener er viktig både for studenter og de som underviser:

- Problemet med uheldige hendelser er har større omfang enn vi trodde. Boken bringer temaet fram i lyset, der det åpenbart hører hjemme, sier han.

Schrøder Hansen har selv opplevd at det kan være vanskelig å si fra om en uheldig hendelse, og han håper boken kan bidra til å skape en kultur der dette blir lettere.

Støtter ikke forslaget

Seksjonsoverlege Anders Walløe ved Ullevål universitetssykehus og rådgivende lege i Norsk Pasientskadeerstatning, som også var til stede under lanseringen, mener det er viktig med fokus på temaet, men støtter ikke forslaget om innføring av et nasjonalt meldesystem:

- Hvis man regner med at hver nordmann går til legen minst en gang i året, og at uheldige hendelser forekommer i 10 prosent av tilfellene så er det snakk om store tall.

- Får man da ikke gjort noe med problemene man ser, så vil det virke demotiverende, sier han til ABC Nyheter.

Walløe mener man heller bør ha ulike fokusområder på lokalt plan.

- Da får man engasjerte folk som driver arbeidet fremover, sier Walløe.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus