Australia lager fluktrute for dyrene

Australia lager fluktrute for dyrene
Australia lager fluktrute for dyrene

Australia vil bygge en 280 mil lang villmarkskorridor i kampen mot global oppvarming.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fotoinformasjon
Australia ruster seg i kampen mot global oppvarming. Nå bygger miljøforkjempere en villmarkskorridor på 280 mil som skal gå gjennom hele landet.

Bildet viser de australske pungdyrene possum.

Foto: Flickr.

Miljøforkjempere i Australia er i gang med å bygge en villmarkskorridor som skal gå gjennom hele det australske kontinentet. Målet er å sikre en klimatisk fluktrute for dyr og planter fra effektene av en eventuell global oppvarming.

Den 280 mil lange villmarkskorridoren skal gå fra Australias østkyst, gjennom de snøkledte australske alpene i sør, til det mer tropiske nord, en strekning som tilsvarer distansen mellom Trondheim og Istanbul.

For tiden jobber frivillige i et område kalt Scottsdale, 75 kilometer nord for hovedstaden Canberra. Det karrige området har tidligere vært brukt som beitemark for kveg, men ble i 2006 kjøpt av en miljøorganisasjon. Ved å sette ut lokale vekster og vegetasjon, håper miljøforkjemperne å kunne få tilbake det opprinnelige plante- og dyrelivet som engang holdt til i området.

- I dette området er det mer enn femti truede arter. Ved å sette ut trær, busker og gress gir vi dyre- og plantelivet et tilholdssted hvor de også kan finne viktig næring. På den måten håper vi å kunne bevare de utrydningstruede artene, og sørge for at de får nok avkom og ressurser til å kunne klare seg selv, forteller prosjektkoordinator Lauren Van Dyke til nyhetsbyrået Reuters.

Kopler sammen viktige naturområder

Å tilegne seg områder som Scottsdale er essensielt i arbeidet med å lage den enorme villmarkskorridoren. Ved å beplante private beitemarker og jordbruksområder, håper de australske myndighetene og miljøforkjemperne å kunne kople sammen viktige naturområder, som for eksempel nasjonalparker. Dermed skal de australske dyreartene kunne søke til nye områder, dersom deres naturlige tilholdssted blir truet.

I vår opplevde Australia en ekstrem tørke. Flere eksperter hevder alt tyder på at klimaet i Australia er i endring. Foto: Scanpix.I vår opplevde Australia en ekstrem tørke. Flere eksperter hevder alt tyder på at klimaet i Australia er i endring. Foto: Scanpix.

En stor del av Australias rike dyreliv er migrerende, det vil si at de er avhengig av stadig å kunne forflytte seg. Ifølge økologiforsker Brendan Mackey, ved Australian National University, vil mulighetene til forflytning bli ekstra viktig ved en global oppvarming.

- Denne villmarkskorridoren vil kunne gjøre det enklere for dyreartene å finne et mer passende klima. Det vil også sørge for større genetisk variasjon, forteller Mackey.

Sårbar for klimaendringer
På grunn av sin rike fauna og varierte natur regnes Australia av forskerne som et av de landene som er mest sårbare for klimaendringer. De har spådd at landet i framtiden vil måtte forberede seg på flere skogbranner og mer tørke. Klimaforskere spår at temperaturen i indre Australia vil stige med hele 6,7 grader innen år 2080.

Den australske villmarkskorridoren har vært under planlegging siden 1990-tallet og er støttet av både stat og føderale regjeringer, etter internasjonale advarsler om at landet, som allerede er verdens tørreste bebodde kontinent, er rammet av en aksellererende drivhuseffekt.

Ekstrem tørke

I vår opplevde Australia en ekstrem tørke, som av mange ble sett på som en forsmak på hva verden kan vente seg hvis den globale oppvarmingen fortsetter.

Statsminister John Howard kalte tørken en krise uten sidestykke, men nektet å høre på advarslene fra toppolitikere og eksperter som hevder det globale klimaet er inne i en farlig endringsprosess.

Australia har i likhet med USA ikke undertegnet Kyotoavtalen mot global oppvarming.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus