Vil ha pedo-varsel
Vil ha pedo-varsel
Politi og politikere vil ha styrkede varslingsrutiner når dømte pedofile flytter på seg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I Nedre Eiker har en mann som er dømt for flere seksuelle overgrep mot barn blitt plassert i en kommunal bolig mellom en skole og en barnehage, melder Drammens Tidende.
Lensmannen og ordføreren i kommunen mener kommunikasjonen mellom de offentlige etatene bør bli bedre.
- Visste ikke
Ifølge Drammens Tidende fikk ikke Nedre Eiker kommune beskjed om hva slags forbrytelse mannen var dømt for før han ble tildelt bolig. Ordfører Rolf Bergersen (Ap) bekrefter dette overfor ABC Nyheter.
- Disse opplysningene var nye for meg i dag, sier Bergersen.
Ordføreren møtte mandag lensmann Øyvind Aas etter oppslaget i Drammens Tidende.
- Siden lensmannen ikke kan fortelle kommunen hvilke innbyggere vi har her betyr det at vi kan komme til å bosette folk uheldig. Slik sett tror jeg større åpenhet vil kunne gi bedre løsninger, sier Bergersen.
Han stiller seg bak lensmannen, som går inn for at det skal bli lettere for politiet å informere nøkkelpersoner i kommunen om bakgrunnen til straffedømte innflyttere som skal bosettes i kommunale boliger.
- Ved en eventuell regelendring vil lensmannen kunne få større myndighet til å informere kommunen. Det tror vi hadde vært lurt, sier Bergersen.
- Mer samarbeid
- Jeg ønsker en endring av regelverket som kan gjøre det lettere for kommunen og politiet å samarbeide om disse spørsmålene, om mulig. For å trygge borgerne må vi kunne utveksle informasjon om ting vi vet med kommunen, sier lensmann Øyvind Aas til ABC Nyheter.
I 2000 utarbeidet Justisdepartementet et rundskriv om varslingsrutiner for å hindre seksuelle overgrep mot barn. Her legges det til grunn tre vilkår som må være oppfylt før politiet kan varsle andre om private forhold:
* Det må foreligge objektive holdepunkter som gir grunn til å frykte at en lovovertredelse kan eller vil bli begått.
* Det må være nødvendig å varsle for å forebygge lovovertredelsen.
* Varslingen må ikke virke uforholdsmessig overfor den varselet gjelder.
- Det kan godt hende det ligger fullmakter i rundskrivet vi må se nærmere på. Men per i dag er ikke denne kommunikasjonen god nok. Det ser vi nå et eksempel på, som jeg ikke tror er enestående for Nedre Eiker, sier lensmann Aas.
- Virker fornuftig
Han får også støtte fra sjefen sin, politimester i Søndre Buskerud, Christine Fossen.
- Dette virker veldig fornuftig. Denne problemstillingen har vi hatt oppe tidligere i forbindelse med en sak i Lier. Her må vi se nærmere på regelverket. Det er en lang vei frem til en eventuell lovendring, men det er viktig at erfaringene kommer frem, sier politimester i Søndre Buskerud politidistrikt, Christine Fossen, til ABC Nyheter.
- Vi må se nærmere på rundskrivet fra år 2000 og se om dette gir åpninger vi hittil har oversett. Det jeg er opptatt av som politimester med ansvar for 11 kommuner er at vi finner en måte å praktisere denne typen problemstillinger på. Jeg vil ta opp dette med ordførerne neste gang vi samles.
Frp-støtte
Første nestleder i Justiskomiteen Jan Arild Ellingsen gir lensmannen og ordføreren helhjertet støtte.
- Jeg støtter dette forslaget 110 prosent. Vi vet at faren for tilbakefall er stor, og samfunnets behov for beskyttelse er dermed sterkere enn den dømtes behov for normalitet. For meg handler dette om risikobegrensning, sier Ellingsen til ABC Nyheter.
- Jeg har skrevet brev til statsråden i dag der jeg tar opp problemet og spør om han deler lensmannens bekymring i forhold til kommunens rett til å få informasjon, vedkommendes adgang til å leve et normalt liv etter å ha sonet sin dom, og sist men ikke minst barns krav til trygge oppvekstvilkår.
Politisk ledelse i Justisdepartementet ønsker ikke å uttale seg om denne saken til ABC Nyheter, men henviser til justiskomiteens leder Anne Marit Bjørnflaten (AP).
- Rundskrivet fra år 2000 gir allerede politiet anledning til å varsle, uten begrensninger. Det finnes ikke behov for noen lovendring. Dersom politidistriktet finner det viktig kan de varsle, sier Bjørnflaten til ABC Nyheter.
- Når det er sagt kan det hende man burde vurdere et system à la det de har i Storbritannia, der politiet har databaser over tidligere straffedømte pedofile og det i større grad opereres med meldeplikt når de flytter.
Opdatert med kommentarer fra Bjørnflaten.
