Vikinger kan ha vært klimaflyktninger

Vikinger kan ha vært klimaflyktninger
Vikinger kan ha vært klimaflyktninger

Forsvant vikingene fra Grønland og Newfoundland som klimaflyktninger? Skjedde det samme med nederlandske hvalfangere på Svalbard?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto: Scanpix
Norsk Polarinstitutt har dokumentert at isbreene de har fulgt de siste 30 år på Svalbard nå minker atskillig raskere enn tidligere. Foto: Erik Johansen / SCANPIX.

Smeerenburgfjorden, Svalbard (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Det skal mikrogeologer og arkeologer finne svaret på under Det internasjonale polaråret. Forskere fra Nederland, Norge, USA og Danmark slår kreftene sammen i et omfattende forskningsprogram på hvordan fortidens klima har endret livsvilkårene for arktiske folkeslag.

Spekkbyen

Simon Troelsta fra Vrije-universitetet i Amsterdam leder det internasjonale forskningsprogrammet Nordclim, og er på sitt første tokt på Svalbard.

Fra dekket av forskningsbåten «Lance» kan han for første gang med egne øyne se de naturgitte forholdene hvalfangerne levde under. Vi passerer Smeerenburg (spekkbyen) som var hovedbase for den nederlandske hvalfangsten på første del av 1600-tallet.

- Dette er ingen godt beskyttet plass. Smeerenburg var kanskje ett av de verste stedene å bosette seg, men en strand som er ypperlig egnet til å dra opp hval på., sier Simon Troelsta til NTB idet Lance i et trolsk kveldslys lett glir gjennom breis som nylig er kalvet fra Smeerenburgbreen.

Den lille istid
Arkeologer har til nå antatt at de nederlandske fangstfolkene forlot Svalbard fordi hvalen forsvant etter den intensive fangsten.

Geologen Simon Troelsta er ikke sikker på det, og ønsker å motbevise teorien som den nederlandske arkeologen Louvrens Hacqvebort har lansert etter 20 års studier av levningene etter den intense hvalfangstperioden på Svalbard.

- Hacqvebort har lest dagbøkene til fangstmennene, men har ikke mange bevis for hvordan de miljømessige forholdene var rundt Smeerenburg, sier Simon Troelsta.

Den nederlandske geologen mener at svaret på hvorfor hvalfangerne forlot Svalbard ligger i klimaet. I Norge og Europa ellers, er tiden mellom 1400- og 1700-tallet regnet som den lille istiden der klimaet ble kjøligere.

Forskerne vet ikke om det også inntraff en liten istid på Svalbard. Det skal blant annet Svalbard-toktet med «Lance» i Kongsfjorden, Krossfjorden og Hinlopenstredet, kaste nytt lys over.

Skeptisk
Antakelsen fra forskerne i Nordclim, er at klimaet også endret seg på Svalbard. Ved å undersøke sammensetningen av mikrofossiler i bunnsedimentene, kan forskerne også si noe om utviklingen av havstrømmene. Golfstrømmen tar med seg varmt atlantisk vann fra Karibia opp til vestkysten av Norge, Svalbard og Grønland.

- Hvis innstrømmingen av varmt, atlantisk vann bare endrer seg litt, kan det gjøre store utslag på leveforholdene. Fjordene vil fryse til, og det vil bli umulig å bosette seg, sier Simon Troelsta.

Per Kyrre Reymert, som er kulturminnekonsulent hos Sysselmannen på Svalbard stiller seg i utgangspunktet skeptisk til at klimaendringene drev nederlenderne fra Svalbard på denne måten.

- Jeg vil med interesse se den teorien Troelsta utvikler etter dette. En antakelse har vært at det nettopp var den lille istiden som la grunnlaget for hvalfangsten på Svalbard ved at det gjorde hvalen tilgjengelig lenger sør. Når klimaet ble varmere og isen igjen trakk seg nordover, forflyttet hvalfangerne seg igjen, sier Reymert til NTB.

Følger vikingene

Nordclim skal også se nærmere på hvorfor vikingene som migrerte fra Norge til Island og senere Grønland og Newfoundland forsvant så plutselig.

- Vi vet at det bodde fire folkeslag på Newfoundland rundt år 1000. Vi vet også at de forsvant, men ikke hvorfor. Arkeologiske utgravinger viser at dietten ble endret fra fisk til reinsdyr. Det kan tyde på at fjordene frøs til og gjorde fisken utilgjengelig, sier Troelsta.

Gjennom forskningen på Svalbard, Grønland og Newfoundland regner Simon Troelsta med å skaffe solide bevis på hva som skjedde.

- Analysene av mikrofossilene er så finstilt at vi på enkelte steder, som i Diskobukten ved Grønland, kan se endringer fra år til år. Vi trenger ikke å gjette oss til hva som skjedde med vikingene i vest og hvalfangerne på Svalbard, sier Troelsta.

Personvernpolicy