Rødt kort til FN

Rødt kort til FN
Rødt kort til FN
Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs sikkerhetsråd provoserer når de ikke tar klart avstand fra det burmesiske diktaturets brutale undertrykkelse og juntaens vold mot fredelige demonstranter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I FNs charter står det nedskrevet at et av deres hovedmål er å «styrke troen på fundamentale menneskerettigheter, verdigheten og verdien av det enkelte mennesket, like rettigheter for menn og kvinner og for små og store nasjoner». Allikevel klarer ikke FNs sikkerhetsråd å bli enige om en fordømmelse av det burmesiske diktaturets brutale undertrykkelse og juntaens vold mot fredelige demonstranter. Som vanlig er det Kina og Russland som står i veien.

EU og USA ba i en felles uttalelse om at FNs sikkerhetsråd skulle vurdere sanksjoner mot militærdiktaturet i Burma. Selv med press fra så sterke aktører klarte ikke rådet gjøre noe mer enn å uttrykke «sterk bekymring» over situasjonen.

I sin tale til FN i natt sa statsminister Jens Stoltenberg at FN ikke har brutt sammen, men «trenger vedlikehold». Mens en hel verden lar seg sjokkere av militærdiktaturets voldelige reaksjon på bønnen om frihet, er det mest handlekraftige det internasjonale samfunnet klarer å komme opp med at de skal sende en spesialutsending til landet. I mellomtiden farges Rangoons gater like røde som kappene de buddhistiske munkene bærer. Vedlikehold?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sist demonstrasjoner av den størrelsen vi ser i dag ble avholdt, gikk militærregimet hardt til verks og drepte flere tusen demonstranter. Dette var i 1988. To år senere ble det avholdt det første demokratiske valget siden militærkuppet i 1962, med senere vinner av Nobels Fredspris, Aung San Suu Kyi og hennes parti som valgets suverene vinner. Juntaen nektet å gi fra seg makten og satte Suu Kyi i husarrest. Der sitter hun enda.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nabolandet Kina spiller en nøkkelrolle i forhold til de internasjonale reaksjonen på forholdene i Burma. Militærjuntaen har lite lyst til å legge seg ut med kinesiske myndiheter, i all den tid Kina selv er et diktatur med betydelig militær makt. Både Kina og Russland stemmer konsekvent mot å blande seg inn i andre lands indre anliggender. Da kunne jo FN begynne å bry seg med Tsjetsjenia og Taiwan. Utover millioner av menneskers ønske om demokrati og frihet, hvem skulle tjent på det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har i dag fordømt overgrepene i Burma og krevd at juntaen umiddelbart må innlede en dialog med valgvinnerne fra 1990 og lederne for de ulike etniske gruppene. Med både statsminister, utenriksminister og bistandsminister til stede på møter i FN denne uken, burde mulighetene være store for å kunne få med seg flere for å vise at sikkerhetsrådets manglende handlekraft er like uakseptabel som militærjuntaens brudd på menneskerettighetene. En klar fordømmelse av å ta til våpen mot munker som demonstrerer fredelig burde ikke være vanskelig.

I morgen, fredag kl. 18.00, arrangerer Nobels Fredssenter en felles markering sammen med blant annet Burmakomiteen og Amnesty International på Rådhusplassen i Oslo. Har man ikke mulighet til å møte opp der, kan man sammen med tusenvis av mennesker ta på seg en rød skjorte for å vise symbolsk solidaritet med demonstrantene i Burma. La det også være et rødt kort til FNs sikkerhetsråd.

Kanskje Norges representanter på FN-konferansen fredag også ville vist sin solidaritet ved å ta på seg en rød skjorte til dressen. Jens, Jonas og Erik - tør dere?