Portforbud og demonstrasjonsforbud i Burma

Politiet benekter at opposisjonsleder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er fengslet, men nyhetsbyrået Reuters melder at det skal ha skjedd og viser til godt plasserte kilder.

I tillegg til portforbudene i landets to større byer Rangoon og Mandalay er det innført et landsdekkende forbud mot at folk samler seg i større grupper en fem personer, opplyste innbyggere i Rangoon tirsdag. Bestemmelsene ble kunngjort over høyttalere på biler som kjørte gjennom gatene. I praksis betyr det at det er innført demonstrasjonsforbud.

Store grupper med soldater ble tirsdag sendt inn i sentrum av Rangoon. Frykten for en voldelig konfrontasjon mellom regjeringens sikkerhetsstyrker og titusenvis av demonstranter vokste.

Sykehus

Ifølge informerte kilder har sentralsykehuset i byen forberedt seg på å ta imot mange nye pasienter, melder det tyske nyhetsbyrået DPA.

Den norske Burmakomité mener det vil bli et stort behov for humanitær og medisinsk hjelp til demokratiforkjemperne i landet.

– Uansett om militærjuntaen slår brutalt ned på de fredelige demonstrantene eller ikke, vil det i tiden framover være et enormt behov for mat og medisiner i Burma. Den norske regjeringen må allerede nå sørge for at slik beredskap kan sendes inn i landet på kort varsel, sier Inger Lise Husøy, daglig leder i komiteen. Hun sier at demonstrantene kan komme til å miste jobben, og dermed inntekten sin.

Uvisst utfall

Opp mot 100.000 burmesere med 30.000 buddhistmunker i spissen, marsjerte nok en gang gjennom gatene i Rangoon tirsdag, med krav om at Burma får demokrati. Ifølge øyenvitner dukket politimennene opp da demonstrasjonen begynte å gå i oppløsning tirsdag. De var utstyrt med skjold, batonger og geværer og tok oppstilling like ved stedet der demonstrasjon ble avsluttet.

Camilla Buzzi, som er tilknyttet FN og Kirkens Nødhjelp, sier det er vanskelig å spå hvordan massedemonstrasjonene i Burma vil ende.

– De kan gå begge veier. På en måte ligner dette mye på opprørene på slutten av 1980-tallet, da tusenvis av burmesere med munker i spissen demonstrerte med krav om demokrati. Det ble imidlertid slått hardt ned av militærregimet, og flere tusen mennesker ble drept, sier Buzzi til NTB.

Velorganisert

Ifølge den norske burmaeksperten er den store forskjellen denne gangen at opposisjonen virker å være mye bedre organisert.

– Det virker som om både tilhengerne av opposisjonspartiet NLD og munkene er bedre forberedt og organisert. I tillegg er det mer oppmerksomhet internasjonalt, både fra andre land i området, som Kina og Filippinene og andre ASEAN-land, og fra FN og den vestlige verden for øvrig. Dermed vil militærjuntaen nøle med å slå hardt ned på demonstrantene, tror Buzzi.

En anonym diplomatkilde i Rangoon opplyser at militærjuntaen tirsdag ettermiddag lokal tid hadde samlet seg til krisemøte i det såkalte «krigskontoret» i den nye hovedstaden Naypyidaw.

– De har satt seg inn på «krigskontoret» for å finne ut hvordan de skal svare på massedemonstrasjonene, forteller diplomatkilden til nyhetsbyrået Reuters.

Kina ber om ro

I sin første kommentar til hendelsene i nabolandet, ber kinesiske myndigheter om stabilitet i Burma, men lover å ikke blande seg inn i landets indre anliggender.

– Kina følger en politikk som går ut på å ikke blande seg inn i sakene til andre land. Som et vennligsinnet naboland, håper Kina på stabilitet og økonomisk utvikling i Burma, sier talsmann for utenriksdepartementet, Jiang Yu.

Verdenssamfunnet ber nå myndighetene i Burma om ikke å slå ned på demonstrasjonene. USAs president George W. Bush varslet i sin tale til FNs hovedforsamling nye straffetiltak mot militærjuntaen.

Storbritannias statsminister Gordon Brown ber EU skjerpe sine sanksjoner. I et brev til EU-ledere ber han om at de straks retter en felles advarsel til militærjuntaen i Burma. Juntaen bør få beskjed om at sanksjonene kan bli strengere hvis de ikke gjør de «riktige valgene», fremholder Brown. (©NTB)