Revolusjonen sender fra Norge

Revolusjonen sender fra Norge
Revolusjonen sender fra Norge

Mandag så Burma de største demonstrasjonene på 20 år. Den viktigste opposisjonelle kanalen sender fra Oslo.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FRI PRESSE:
Democratic Voice of Burma har sendt fra Oslo i 15 år. (Foto: Scanpix/ABC Nyheter)

- Jeg tror vi vil se betydelige forandringer som følge av disse demonstrasjonene. Det kan bety slutten på militærregimet, sier direktør i radio- og tv-kanalen Democratic Voice of Burma, Aye Chan Naing, til ABC Nyheter.

Anslagene på hvor mange som har trukket til gatene varierer ifølge BBC mellom 30 000 og 100 000. Dette er de største demonstrasjonene i landet siden 1988.

Oslo
Aye Chan Naing er sjef for tv- og radiostasjonen Democratic Voice of Burma. Den største burmesiske opposisjonskanalen har sendt fra Oslo siden Naing kom hit for 15 år siden. ABC Nyheter møtte direktøren i kanalens kontorer i Oslo sentrum. I forbindelse med protestaksjonene har Democratic Voice of Burma utvidet sin sendeflate til sju timer dagen.

- Målet vårt er å formidle objektive nyheter og informasjon til folk i Burma, samt spre informasjon om menneskerettigheter, demokrati og rettstatsprinsipper, sier Naing.

Kanalen mottar blant annet støtte fra Fritt Ord og det norske utenriksdepartementet.

Munker
Demonstrasjonene blir ledet av buddhistiske munker og nonner, men ifølge direktør Naing er flertallet av demonstrantene vanlige borgere.

- Munkene bidrar til å sørge for at demonstrasjonene foregår i rolige former. De frykter en gjentakelse av hendelsene i 1988, da 3000 mennesker ble drept i det myndighetene slo ned på massedemonstrasjonene. Man er redde for at regimets agenter vil infiltrere demonstrasjonene for å skape bråk.

- Vår kanal er den eneste drevet av burmesere som rapporterer om disse hendelsene. Radio, tv og aviser i Burma er underlagt streng statlig sensur, sier Naing.

Ifølge direktøren har Democratic Voice of Burma ti medarbeidere i Oslo. Tilsammen har stasjonen omkring 100 medarbeidere i Burma, Thailand og India.

Norsk kritikk
Norske myndigheter har i en årrekke støttet den burmesiske opposisjonen.

- Jeg tror disse demonstrasjonene er uttrykk for folks frustrasjon over situasjonen de er i, både sosialt, økonomisk og politisk. Som demokratisk land mener Norge at folk har rett til å gi uttrykk for sin mening på fredelig vis, og vi oppfordrer myndighetene i landet til ikke å møte fredelige demonstrasjoner med vold, sier Norges ambassadør i Bangkok, Merete Fjeld Brattested, til ABC Nyheter. Hun har også ansvar for Burma.

Norge har sluttet seg til EUs linje i forhold til Burma, og er med på målrettede sanksjoner mot regimet i form av våpenembargo, visumnekt og frysing av midlene til navngitte medlemmer av militærjuntaen.

- Vi krever overfor burmesiske myndigheter at Aung San Suu Kyi og andre politiske fanger skal løslates, sier Brattested.

Suu Kyi
Lørdag marsjerte munkene for å hilse fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi, som sitter i husarrest. Adgang til huset hennes ble imidlertid sperret søndag og mandag, melder BBC.

Ifølge en menneskerettighetsgruppe med base i Thailand har 218 personer blitt pågrepet siden demonstrasjonene startet for fem uker siden. Gruppen hevder de aller fleste er medlemmer av opposisjonspartiet NLD, melder NTB.

Burma har vært styrt av en militærjunta siden 1962. I 1990 ble det arrangert frie valg for første gang på 30 år, og opposisjonen vant en knusende seier med Aung San Suu Kyi som frontfigur. Generalene valgte å se bort fra valgresultatet og satte Suu Kyi i husarrest. Opposisjonspolitikeren ble tildelt Nobels fredspris i 1991, men ble nektet å komme til Norge for å motta prisen.


Oppdatert med tall fra BBC News.

Relaterte saker:

Demonstrasjonene i Burma fortsetter

Opprør mot juntaen i Burma vokser

Personvernpolicy