– I-landene må betale regningen for ny klimaavtale

– I-landene må betale regningen for ny klimaavtale
– I-landene må betale regningen for ny klimaavtale

New York/Oslo (NTB-Nina M. Eldor og Andreas Bondevik): Det blir ingen klimaavtale før i-landene går med på å betale store deler av regningen for u-landene, sier statsminister Jens Stoltenberg før vikt

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOTO:

70 stats- og regjeringssjefer samler seg mandag i New York for å diskutere klima. Bakgrunnen for klimamøtet i FN er at det kommer stadig flere beviser for følgene av CO2-utslippene. Isen i Arktis smelter i dramatisk hastighet, havene stiger og permafrosten er på vei tilbake som følge av den globale oppvarmingen. Bildet viser et isfjell i Jakobshavnfjorden, Grønland. (Foto: REUTERS/Konrad Steffen/University of Colorado/Handout/SCANPIX)

Foto Jens Stoltenberg: Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Forsøkene på å gi liv til kampen mot de massive klimautfordringene blir satt i høygir når over 70 stats- og regjeringssjefer samler seg i New York mandag. Aldri tidligere har så mange verdensledere samlet seg til et klimamøte.

- De rike landene må betale for betydelige utslippsreduksjoner hos seg selv, men i tillegg ta store deler av regningen for u-landene, sier Stoltenberg (Ap) til NTB.Det er forutsetningen for at u-landene vil bli med på en avtale, mener han.

- For eksempel har India og Brasil gjort det klart at de synes det er helt urimelig at de skal betale store summer for å rydde opp i et miljøproblem som først og fremst den rike verden har skapt gjennom å slippe ut klimagasser siden den industrielle revolusjon.

- Varsellampene blinker

Bakgrunnen for klimamøtet i FN er at det kommer stadig flere beviser for følgene av CO2-utslippene. Isen i Arktis smelter i dramatisk hastighet, havene stiger og permafrosten er på vei tilbake som følge av den globale oppvarmingen.

Det haster med å komme fram til en ny klimaavtale, mener Stoltenberg, som reiste til New York søndag.

- Det haster fordi varsellampene blinker. Polisen smelter enda raskere enn ekspertene spådde, og derfor er det viktig å få en avtale om mye større reduksjoner.

- Jeg kommer til å ta til orde for at vi formulerer et felles mål om at temperaturene ikke skal stige med mer enn 2 grader, og at verdens utslipp reduseres med minst 50 prosent innen 2050, forteller Stoltenberg.

Under møtet skal han lede en gruppe som skal drøfte finansiering av klimatiltak.

- Det handler om bistand til land, men også om at industrien og selskapene må pålegges å investere i klimatiltak i fattige land gjennom for eksempel klimakvoter.

- Tid for handling

Rapportene om at Nordvest-passasjen tidligere i september var fri for is og fullt seilbar, har fått mye oppmerksomhet. FNs klimapanel (IPCC) kom tidligere i år med sterke advarsler om at tørke, oversvømmelser og kraftige stormer kan føre til hungersnød, massive menneskeforflytninger og omfattende sykdomsutbrudd. Likevel har den politiske viljen til handling vært haltende.

- Vi kan ikke fortsette på denne måten i lang tid. Tiden er inne for besluttsom, global handling, sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon, som har invitert verdenslederne til klimamøtet i forkant av hovedforsamlingen i FN, som begynner tirsdag.

USA deltar ikke

USAs president George W. Bush deltar ikke på møtet mandag, men senere i uka arrangerer han sitt eget klimamøte i Washington, der de 16 landene som står for 90 prosent av CO2-utslippene, deltar. Stoltenberg ser initiativet som et uttrykk for at amerikanske myndigheter nå setter klimaspørsmål høyere på dagsorden. Men han erkjenner at veien fram til en ny klimaavtale er lang.

- Problemet er at det er altfor lite enighet. Vi er veldig langt fra en avtale. Men slik var det også før Kyoto. Da trodde man ikke at det skulle bli en avtale, men det ble det. Men det må jobbes intenst, og vi må også bli enige om en timeplan, fastholder Stoltenberg.

Målet er å nå en endelig avtale under et møte i København i 2009. (©NTB)

Personvernpolicy