Første molekyl av antimaterie

Amerikanske forskere har for første gang klart å lage et molekyl av antimaterie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo/Bodø (NTB-Erik Veigård): Det er bare tolv år siden forskere ved det europeiske forskningssenteret CERN klarte å fremstille et atom av antimaterie. Når forskere ved University of California, Riverside, har fått til det samme på molekylnivå vekker det begeistring.

- Dette er oppsiktsvekkende. Oppdagelsen kan være med på å løse en av naturens største gåter, den lave forekomsten av antimaterie i universet, sier administrerende direktør Bo Andersen ved Norsk Romsenter til NTB.

Materie og antimaterie

Problemstillingen mellom materie og antimaterie er ikke noe folk flest plages av. Vi klarer oss greit i vår verden, der alt er materie. Men fysikerne sliter. Ifølge deres modeller burde det finnes like mye antimaterie som materie, bare at den er så vanskelig å oppdage.

Da CERN-forskerne klarte å lage et antimaterie-atom (som bare eksisterte noen milliontedels sekund) trakk mange et lettelsens sukk. Oppdagelsen fikk også raskt praktisk anvendelse, blant annet i såkalte pet-skannere, som bruker antimaterie for å generere gammastråler.

Kortlivet

Antimateriemolekylet som nå er laget, ble dannet ved å skyte store mengder positroner inn i en tynn film av kvartsmineraler. Antimateriemolekylet består av to positronium-atomer og heter derfor Di-positronium.

Di-positronium-molekylet er, som all annen antimaterie, ekstremt kortlevd. Det er stabilt i mindre enn ett milliarddels sekund og avgir gammastråling når det brytes ned. Forskerne håper nå å kunne få positronium-atomene til å samle seg i kjempeatomer, såkalte Bose-Einstein-kondensater. Disse vil gi enda mer gammastråling.

Kan bli viktig

- Frembringelsen av et molekyl av antimaterie kan få stor betydning, mener Bo Andersen.

Ikke bare vil en bedre forståelse av antimaterie øke forståelsen av de grunnleggende fysiske lovene, men man kan allerede nå øyne håp om praktisk anvendelse av den nye oppdagelsen.

- Kanskje kan Bose-Einstein- kondensatene gi opphav til gammastrålelasere. Slike lasere vil være ekstremt kraftige og ha mange ulike bruksområder, sier Bo Andersen. (©NTB)

Personvernpolicy