– Den norske konsensus en fare for ytringsfriheten

– Den norske konsensus en fare for ytringsfriheten
– Den norske konsensus en fare for ytringsfriheten

Den klamme, politisk korrekte konsensusen er den største faren for ytringsfriheten i Norge i dag, erklærer politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo (NTB-Arnt Folgerø): Simonsen åpnet lesestafetten for ytringsfrihet som søndag ble «sparket » i gang på Nobels Fredssenter i Oslo, en lesestafett som skal ende med åpningen av utstillingen, «Ytringsfrihet - Hvor går grensen?», på fredssenteret 25. september.

Simonsen åpnet stafetten med å lese et utdrag av Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin», et utdrag som omhandler hovedpersonens møte i lånt smoking med sin store kjærlighet en vårnatt i en av Bergens parker. Den 23-årige hovedpersonen, Ask Burlefot, er en belest og veltalende ung mann som i avmakt overfor den store lidenskapen han føler har store problemer med å gi uttrykk for hvor sterkt han attrår kvinnen på parkbenken ved siden av seg.

«Lesbisk nigger»

Det var neppe dette avsnittet som skapte storm og bølger og rettssak mot Agnar Mykle i 1957, en rettssak som begynte nøyaktig for 50 år siden og som har vært med på å gi støtet til lesestafetten og utstillingen på fredssenteret.

Marie Simonsen påpeker også at Mykle i dag framstår som nokså ukontroversiell i forhold til dagens norske romanlitteratur som for eksempel «Lesbisk nigger » av Mads Larsen.

Ytringsfrihetens grenser i Norge i dag går andre steder enn på 1950-tallet, det er ikke åpenhet i seksuelle skildringer som i dag lokker fram moralens voktere i Norge, men for eksempel kritikk av nye grupper i det norske samfunnet.

- Vi er for redde for å såre og fornærme folk her i landet. Debattkulturen i Norge er lite konfronterende i forhold til for eksempel Danmark, sier Simonsen til NTB.

Frp en protest

I Norge er det formen i debatten som råder og ikke innholdet i det som blir sagt, påpeker hun. På spørsmål om hvor i det politiske terrenget den norske politiske korrektheten har sin sterkeste forankring, svarer Simonsen:

- Midt i det politiske landskapet, og Frp oppfatter jeg som en protest mot denne konsensusen, sier hun.

Midt i dette politiske landskapet befinner nok Valgerd Svarstad Haugland seg. Hun var en av dem som deltok i lesestafetten på fredssenteret lørdag.

- Jeg sitter i styret for fredssenteret, svarer hun når NTB spør hvorfor hun deltar i stafetten.

Hun vil ikke si stort om ytringsfrihetsutstillingen, som begynner 25. september, fordi den ikke er åpnet ennå.

- Men det blir en spennende utstilling som jeg tror vil kunne provosere til debatt, sier hun.

Vanskelig spørsmål

Svarstad Haugland mener det er vanskelig å svare på hva som er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag.

- Men vi er redde for å krenke andre, særlig nye og utsatte grupper, sier hun til NTB.

Direktør for Nobels Fredssenter, Bente Erichsen, sier at lesestafetten er samarbeidspartneren, Bokklubbens idé, og den legger opp løpet fram mot ytringsfrihetsutstillingen.

- Utstillingen tar for seg ytringsfrihetens grenser og forholdene for ytringsfriheten rundt om i verden, sier hun til NTB.

Personvernpolicy