«Bonderomatikk» blir bok

I går startet en ny sesong med «Jakten på kjærligheten» på TV2. Og nå kan trofaste fans igjen få møte romantiske bønder fra tidligere sesonger. På mandag kommer nemlig boken om tv-serien i butikken.

Forfatter Bjørnhild Fjeld forteller til ABC Nyheter at de blant annet har valgt å fokusere på populære bønder som Inga Berit Lein, Magnus Valen-Sendstad og Tollef Grindstad i boken.

- Vi har vært rundt på gårdene og snakket med alle de 24 tidligere bøndene. Boken har åtte hovedkapitler som handler om noen av de mest profilerte bøndene. Alle har de en historie og fortelle. I boken handler det mye om hvordan det er å være bonde i 2007. Deltagerne reflekterer over hvorfor det er bra og hvorfor de har valgt det yrket de har.

Fornøyde bønder

Ifølge Fjeld er de aller fleste av bøndene svært fornøyd med hvordan de har blitt framstilt på skjermen.

- Det jeg synes var overraskende er at deltagerne kun har positive erfaringer med det å være på tv. De føler at de har blitt framstilt riktig i sitt hjemlige miljø og at de har fått være seg sjøl mer enn det som er tilfelle i andre realityserier. De som var med første sesong ble overrasket av det voldsomme medietrøkket. Deltagere i påfølgende sesonger visste hva de gikk til, sier hun.

Reklame for yrket

«Jakten på kjærligheten» har hatt et gjennomsnitt på 900.000 seere de tre årene programmet har vært på lufta. Men det er ikke bare seerne som er begeistret over kjærlighetshungrige bønder. Også Norges Bondelag har trykket serien til sitt bryst.

- Bondelaget var skeptiske før serien gikk på lufta, de var redd for at yrkesgruppen skulle bli hengt ut som stakkarslige bønder uten partner, men slik ble det jo ikke i det hele tatt. Faren til en av bøndene mente blant annet at dette er den beste reklamen norsk landbruk kunne fått og at serien gir et nytt og positivt bilde av livet på landet, sier Fjeld.

Trendy på landet?

Og det er ikke fritt for at noen og enhver av oss kunne ønske oss et liv på landet når vi ser blomsterenger og rødmende bønder på skjermen. Livsstilsmagasiner er fylt av lykkelige historier om stressede byfolk som har valgt bort kjas og mastil fordel for livet på bygda.

- Jeg tror det er en trend mot at man ønsker seg bedre tid. Enten du ønsker deg hageflekk eller småbruk. I Norge er vi jo på sett og vis alle bønder, ettersom de fleste har en tilknytning til bygda. Folk flest er imidlertid realistiske i forhold til at det er ikke bare er et glansbilde å bo på landet. Det viser seg gjerne i at det alltid er de bøndene som bor mest sentralt som får flest frierbrev, sier Fjeld.