Skeptisk til nettdiagnoser

Skeptisk til nettdiagnoser
Skeptisk til nettdiagnoser

Det kan være problematisk å få folk til å stille sine egne diagnoser på nett, mener direktør i Sosial- og Helsedirektoratet, Hans Petter Aarseth.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto: Scanpix
Divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Hans Petter AArseth, mener det kan være problematisk å få folk til å stille sin egen diagnose på nett.

BI-professor Tor W. Andreassen mener et internettbasert program, som hjelper folk til å stille sin egen diagnose, kan effektivisere det norske helsevesenet.

Nettjenesten skal ved hjelp av spørsmål og svar og videolinker som beskriver ulike symptomer, hjelpe folk til å avgjøre om de bør kontakte lege når de føler seg syke.

Avdelingsdirektør i Sosial- og Helsedirektoratet, Hans Petter Aarseth, ser både farer og fordeler ved et slikt system.

Faren ligger i om tjenesten gjør at pasienter som burde vært hos lege ikke oppsøker lege, mener han:

- Det er en vanskelig balanse. Man må være trygg på at pasienter som bør komme til lege, ikke blir forsinket eller hemmet i å ta kontakt med lege på grunn av dette programmet.

- En slik tjeneste er positiv hvis den bidrar til det vi kan kalle egenomsorg - ansvar for egen helse, og til at folk ikke løper til lege ved enhver antydning på noe galt. Hvis den kan bidra til at folk forstår ting som ikke krever legehjelp, er det positivt.

- Kan være problematisk

Aarseth er imidlertid usikker på om en slik tjeneste bør bli en del av den norske helsetjenesten. Mest skeptisk er han til å gjøre noe slikt tilgjengelig for vanlige folk:

- Hvis de som bruker tjenesten feilvurderer råd, så kan helsetjenesten komme i en ansvarsposisjon. Så jeg kan se at dette kan være problematisk.

- I utgangspunktet burde jo en kommunal legevaktsentral ha den samme funksjonen. De som svarer på henvendelser på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral har en nødindeks, en slags kokebok på hvordan personalet som mottar henvendelsen skal spørre og kartlegge situasjonen.

- Hvis dette brukes som et verktøy for dem, så synes jeg det kunne høres nyttig ut.

- Hadde ikke stolt på det

ABC Nyheter spurte fem på gata i Oslo om de ville stilt sin egen diagnose på nett, dersom tilbudet var tilgjengelig.

Marianne Gilhuus ville ikke stolt på at et program kunne stille diagnose for lille Vilma (1), som hun sitter barnevakt for. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Marianne Gilhuus ville ikke stolt på at et program kunne stille diagnose for lille Vilma (1), som hun sitter barnevakt for. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Marianne Gilhuus (34), utdannet veterinær, tror at et dataprogram vil komme til kort i forhold til en konsultasjon hos lege:

- Det er mange symptomer som kan passe hvis man tror man har noe. Det kan nok føre til at folk ender opp med diagnoser som ikke er reelle.

- Jeg er ikke lege selv, men har jo utdannelse innen medisin, og vet at det har veldig mange nyanser.

- En lege kan plukke opp veldig mye i løpet av en konsultasjon som du går glipp av ved å sitte ved dataen.

- Jeg ser det samme med dyreeiere som selv stiller diagnose på dyrene sine ut i fra hva de har hørt om ulike symptomer, og det er ikke alltid så lurt. Så jeg har ikke så veldig stor tro på dette. Jeg hadde nok vært nysgjerrig og testet, men jeg hadde aldri stolt helt på det, sier Gilhuus.

Heller ikke reklamefilmprodusent Kristian Hajdu (28) ville hatt tillit til en diagnose fra et slikt program, selv om han er flittig bruker av andre typer «gjør det selv»-tjenester på nettet:

Kristian Hajdu bruker gjerne selvbetjeningstjenester på nett, men ikke når det kommer til helse. (Foto: Leni Aurora Brækhus)Kristian Hajdu bruker gjerne selvbetjeningstjenester på nett, men ikke når det kommer til helse. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

- Det er jo en sikkerhet i at det er en lege som stiller diagnosen. Et dataprogram er nok en litt usikker måte å gjøre det på, sier han.

- Usunt å stille egen diagnose

Sosialarbeider Gunni Stokkebryn (43) mener det ville være galt å ha et slikt tilbud:

- Jeg tror det er usunt for mennesker å stille sin egen diagnose. Man vil alltid klare å finne diagnoser som passer til sitt eget sykdomsbilde, sier hun.

Stokkebryn frykter at et slikt tilbud vil tiltrekke seg mennesker som ikke har fått høre det de vil høre hos sin egen lege:

- Folk som ville oppsøkt noe sånt er gjerne de som mener det feiler dem noe, men som ikke har fått dette bekreftet hos fastlegen sin, sier hun.

Sonja Torheim (30) jobber til vanlig som rådgiver i Utdanningsdirektoratet, men er for tiden i mammapermisjon. Hun mener heller ikke at et slikt tilbud har noe i det norske helsevesenet å gjøre. Men var det tilgjengelig, ville hun muligens benyttet seg av det:

- Jeg ville sett det an. Hvis jeg hadde en dårlig magefølelse ville jeg nok gått til lege uansett. Var det noe mindre alvorlig ville jeg kanskje sjekket det først og så tatt kontakt med lege etter hvert.

- Veldig praktisk

Emet Brulin (22), jobbsøker fra Lund i Sverige, er derimot svært positivt innstilt til en selvdiagnosetjeneste på nett.

- Jeg hadde benyttet meg av dette. Jeg vet at det i Sverige allerede finnes en tilsvarende tjeneste, men per telefon. Jeg synes det hadde vært veldig praktisk med en nettbasert tjeneste.

Brulin er ikke skeptisk til at et dataprogram skal hjelpe ham med å stille en diagnose:

- Hadde det vært noe alvorlig galt ville jeg jo kontaktet lege uansett, men i mindre alvorlige situasjoner ville jeg hatt tillit til en slik tjeneste.

Les også: Still din egen diagnose

Personvernpolicy