Obituary: «Xecutioner`s Return» (Candlelight/Tuba)Langt fra dødt!
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er rett og slett logisk at et band som spiller erketypisk dødsmetall kaller seg Obituary (Nekrolog). Bandet var sammen med Death, Morbid Angel, Deicide og Cannibal Corpse pionerer innen dødsmetallen. Bandet ble dannet i 1985 som Xecutioner, hvilket forklarer tittelen på denne platen. Før de debuterte med «Slowly We Rot» i 1989 hadde de endret navnet til Obituary.
Vokalist John Tardy var blant de aller første som leverte den dype growle- røsten som er så typisk for genren. Bandet hentet inspirasjon fra både metall, hardcore og punk, og har gjennom hele sin karriere vært flinke til å skape dynamikk i musikken sin ved å senke tempoet innimellom. Her blandes ultrakjappe partier med seige doom-aktige brekk på en forbilledlig måte.
«Xecutioner`s Return» byr på det vanlige Obituary stuket. Intet nytt under solen her, hvilket faktisk er helt greit. Har du vært med på å lage prototypen på en stil skal du pina dø få lov til å kopiere deg selv så lenge du gidder. Jeg synes i tillegg bandet har snekret en pen bunke tøffe låter denne gangen, hvilket gjør platen til deres beste på lenge. Det er også tydeligere enn noen gang at gutta hørte mye på Celtic Frost i sin ungdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÅpningen med «Face Your God» og «Lasting Presence» er kjapp og brutal mens seige spor som «Bloodshot», «Feel The Pain» og «Contrast The Dead» smyger seg inn i hjernebarken og blir der. Platens beste spor er imidlertid «Second Chance», en enkel, men fengende midtempo låt med et effektivt gitarriff.
Obituary viser altså nok en gang verden hvordan protodøsmetall på Florida-vis skal fremføres. Null fiksfakserier og unødig staffasje, kun destillert ondskap og beinknusende metall. Akkurat slik de skal med andre ord. Det enkle er ofte det beste.
