Hevder ABC Nyheter bryter reglene

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sist uke ble det publisert en fiktiv sak hos ABC Nyheter. Borgerjournalisten som har skrevet den mener feilen ligger hos nettavisen. - Jeg har ingen sans for denne typen provokasjoner, sier Gunnar Bod

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Her er de omtalte sakene:
Tyven, tyven skal du hete.
Morten Strøksnes fiktive artikkel: Frp-politikere mest kriminelle.

Et stunt, kaller han sin falske nyhetsartikkel, som bygde på en undersøkelse fra det ikke-eksisterende «Institutt for samfunnsforskning» ved Universitetet i Tromsø.

- Jeg gjorde det fordi jeg ville se hvor lenge saken ville stå på og om den etterhvert ble fjernet. Om ABC Nyheter hadde noe sikkerhetsnett i det hele tatt. Jeg hadde jo en idé om at det var en veldig lav terskel og nær sagt ingen kontroll, sier skribent Morten Strøksnes.

Selv synes han provokasjoner er en akseptabel arbeidsmåte.

- Ja, hvis hensikten er å vise at systemet fungerer dårlig slik at man kan gjøre slike ting. Folk har altfor stor tiltro til det som sies i offentligheten, spesielt nettjournalistikk. Den nye, såkalte demokratiske flatstrukturen på nettet gjør at det gamle sikkerhetsnettet er borte, sier Strøksnes, som er tidligere medlem av Norsk Journalistlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rammer tredjepart

- Ikke noe problem å lure journalister eller redaksjoner, sier Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX- Ikke noe problem å lure journalister eller redaksjoner, sier Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk har ingen sans for denne typen provokasjoner. I pressen kan man i visse situasjoner akseptere slike metoder, hvis det er snakk om å få fram informasjon av stor samfunnsmessig betydning, hevder han.

- Men her synes jeg ikke at det kan forsvares, mest av alt fordi den rammer en tredjepart, nemlig Fremskrittsparti-politikere, og det nettopp i en valgkamp.

Han mener det ikke er noe problem å lure journalister eller redaksjoner hvis man framstiller en sak som seriøs og troverdig. Saken illustrerer etter hans oppfatning den respekten mange journalister har for elitekilder, ikke minst forskere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Journalister bruker stoff herfra for alt det er verdt. Her er det «forskere» som gir disse opplysningene ekstra troverdighet. Man vet av erfaring at slikt som dette er en god sak, spesielt i en valgkamp. Da er det ofte at den kritiske sansen svekkes hos journalistene.

Borgerjournalister mer risikofylt

Per Edgar Kokkvold, leder i Norsk Presseforbund, understreker at man aldri kan sikre seg mot falske artikler.

- Det du kan ha, er rutiner som avslører det. I dette tilfellet er det en alvorlig påstand som bør ettergås, sier Kokkvold.

- Vil denne saken få noen følger for de redaksjonelle rutinene, ABC Nyheter-redaktør Herman Berg?

- Vi går nøye gjennom det aller, aller meste. Men her er et eksempel på at noen har kommet seg under radaren. Vi har stadig en diskusjon med hensyn til hva slags status leserne bør ha når de skriver hos oss. Dette er en type journalistikk som er i støpeskjeen, sier Berg.

- Det er jo verdt å merke seg at vi har publisert hundrevis av akseptable artikler fra våre borgerjournalister, men at det ble en profesjonell journalist som valgte å bryte våre retningslinjer og lage en fiktiv artikkel.

Vil gjøre grep

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener man må ta innover seg at medieverdenen er i endring.

- Leserne og de som bidrar til journalistikken blir mer og mer en del av produktet. Og da er det snakk om forskjellige måter å integrere dem på. Man kan gi dem spalteplass i debattfora eller ved at de skriver artikler på områder hvor de har ekspertise eller skrivelyst, sier Berg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Berg har ingen planer om å kutte ut satsingen på borgerjournalistikk. Tvert imot vil han skolere borgerjournalistene, både å kurse dem i journalistikk og muligens også opprette en pris for å høyne nivået.

- Kanskje vil vi også knytte noen av dem tettere til redaksjonen. Denne integrasjonen er en viktig del av det vi driver med. Så kan man være enig eller uenig i om dette er veien å gå, sier han.

Strøksnes har, i likhet med alle andre borgerjournalister, undertegnet en avtale med ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her heter det blant annet at man forplikter seg til å følge de lover og skikk og bruk-regler som til enhver tid gjelder på internett, og at ABC Nyheter forutsetter at borgerjournalistene har «et konstruktivt engasjement som bidrar til å nå vår målsetting om å gjøre nettet nyttigere».

- Hvordan rimer din fiktive sak med den erklæringen som borgerjournalister må undertegne?

- Den erklæringen er ikke verdt noen ting. Den er ikke juridisk bindende og fratar ikke ABC Nyheter for redaksjonelt ansvar, sier Strøksnes.

Hele satsingen på borgerjournalistikk mener han har skjulte hensikter.

- Jeg tror at Telenor-eide ABC Nyheter først og fremst ønsker å tjene penger. Og de som skriver disse sakene har ofte en skjult agenda.

- Journalistikk er et krevende fag, ikke en hobby for amatører. Det er ikke slik at alle kan sette seg foran tastaturet, og vips så er det som kommer ut journalistikk. Når det redaksjonelle sikkerhetsnett forsvinner utvinnes ansvarlighet og etterrettelighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Borgerjournalister kan i sjeldne tilfeller ha en mulighet til å fylle et demokratisk tomrom, men samtidig bidrar ABC Nyheter som sådan til en babelsk forvirring på nettet, med stemmer på alle nivåer og som kommer alle steder fra, sier Strøksnes.

Reagerer på bred spalteplass

- Det måtte en proff journalist til for å blamere borgerjournalistikken vår, sier redaktør Herman Berg i ABC Nyheter.- Det måtte en proff journalist til for å blamere borgerjournalistikken vår, sier redaktør Herman Berg i ABC Nyheter.

Herman Berg synes det er merkelig at en skribent under fullt navn vil stille seg til skue som bløffmaker i offentligheten slik Strøksnes har gjort. Han reagerer også på den brede spalteplassen Strøksnes har fått i blant annet Bergens Tidende.

- Her har han fått slippe til på side tre i papirutgaven med det vi anser som en smørje av udokumenterte påstander. Det er grove beskyldninger som rettes mot oss. BT har dessuten tidligere i år sluppet til leserbrev skrevet av en ikke-eksisterende person. Det er merkelig at BT tør å gjøre dette, sier Berg.

Strøksnes, hvor går grensen mellom din fiktive artikkel og det man blant annet har sett i New York Times, hvor en journalist ble sagt opp etter å ha funnet på sine kilder, og den norske frilansjournalisten Bjørn Benkow, som publiserte falske intervjuer med Bill Gates og Tom Cruise?

- Jeg tror de fleste vil se at jeg ikke er ute etter å tjene penger eller mele min egen kake. Det jeg ville, var å påvise et problem innenfor nye medier. For min del handlet det ikke om griskhet, men om å skape debatt om journalistikk, sier Morten Strøksnes.

Mona Vaagan er frilansjournalist.

Hva synes du som leser og borgerjournalist hos ABC Nyheter om dette? Registrer deg her eller logg på for å kommentere nedenfor.