Jon Fosse: «Andvake» (Samlaget 2007, 75 sider)Alene mot verden

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et ungt par kjemper mot verden i Jon Fosses nye og intense kjærlighetsfortelling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Jon Fosses nye bok «Andvake» møter vi Asle og hans høygravide kjæreste Alida i en udefinert, kanskje senmiddelaldersk tid.

De to trasker gjennom Bjørgvins grå og regntunge gater på leting etter husrom for natten, men møter bare uvennlighet og stengte dører. Med seg bærer de bylter med alt det de eier og en håndfull varme minner fra hjemstedet de har forlatt. Det unge paret har nemlig kuttet alle bånd til den vesle kystbygda Dylgja. Nå er det ingen vei tilbake. Det er Asle og Alida, alene mot verden.

Naiv optimisme

I løpet av litt over sytti intense og suggererende sider følger vi paret der de går fra dør til dør i Bjørgvin. Asle og Alida er begge trøtte og teksten glir ofte over i drømmeaktige minner fra tiden da de to møttes. Parets nesten naive optimisme i de aldeles mistrøstige omgivelsene minner til tider om noe Elio Vittorini eller Samuel Beckett kunne ha kokt i hop:

Asle spør om det kan vera rom å få leiga i huset og den gamle kona tek opp att rom å leiga og så seier ho at dei får spørja etter rom å leiga der dei kjem ifrå og ikkje her i Bjørgvin, her trengst ikkje fleire folk, seier ho og så lét ho att døra og dei høyrer henne seia rom å leiga rom å leiga og dei ser på kvarandre og flirer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fatalisme

Mot slutten av fortellingen antydes det likevel at Asle akter å gå langt for å forsvare den lille familien sin. Det eneste problemet er at jo lengre Asle nå går, jo lengre unna samfunnets godkjennelse havner paret. Jo hardere paret kjemper for sin plass i verden, desto mer distansert blir de fra muligheten til å nå målet. Denne fatalisme penser også tankene over på popkulturelle kjeltringpar som Bonnie & Clyde og Mickey og Mallory i «Natural Born Killers». Selvfølgelig her i en mye mer nedtonet, stillferdig og antydende utgave.

Jon Fosses språk er som vanlig preget av gjentakelser. Dialogene i «Andvake» går i ring og samtaler ender uforløst opp igjen der de begynte.

Kva sa du, seier Asle
og Alida vaknar og ser mot Asle
Sa eg noko, seier ho
Nei du sa kanskje ikkje noko, seier Asle
Ikkje det eg veit, seier Alida
Frys du, seier Asle
Litt, seier Alida
Nei eg sa visst ikkje noko, seier ho
Eg høyrde deg seia noko om far din, men det var kanskje berre noko eg drøymde, seier Asle
Noko om far min, seier Alida
Ja eg drøymde visst, seier ho
Du drøymde, seier Asle
Ja, seier Alida


Repetisjonene skaper «Andvake»s rytme og driv, og man leser gjennom sidene nærmest uten å trekke pusten. Gjentakelsene slår inn i hverandre som tannhjul og driver handlingen framover med en dirrende intensitet. Her finnes ikke et eneste punktum, noe som ytterligere bidrar til bokas fantastisk finstemte dynamikk. Tempoet kler godt den rastløse og søvnløse stemningen som hviler over paret, og bidrar også til å understreke håpløsheten i Asle og Alidas situasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan ikke ende godt

Iherdig prøver de å overbevise hverandre om at alt vil gå bra, noe som nærmest blir et bevis på at det tvert i mot ikke kan ende godt. Det er som med amerikanerens evinnelige livsløgn: «Everything’s gonna be allright! Everything’s gonna be allright!» Sier man noe sånt for mange ganger, tyder det bare på at sannheten må pyntes og pensles.

Til slutt i fortellingen finner det unge paret en slags ro. Det fødes et håp. Men som leser sitter man likevel igjen med følelsen av at verden bare har bekymringer og enda flere søvnløse netter på lur for Alida og Asle. Det er uunngåelig på grunn av paradokset i deres prosjekt: Det er den samme verdenen de kjemper i mot som de også så gjerne vil bli en del av.

«Andvake» er en vakker og intens fortelling om to unge mennesker som prøver å bryte ut av skjebnens evige runddans og finne seg sin egen plass i verden.

Karakter: 8 av 10

Flere litteraturanmeldelser:

Grøss fra Sæterbakken

Glatt, motstandsløst oljeeventyr

Strålande debutroman om lektor i krise

ABC Nyheter litteratur