Blandede reaksjoner på USAs brev om terrorlov

Blandede reaksjoner på USAs brev om terrorlov
Blandede reaksjoner på USAs brev om terrorlov
Artikkelen fortsetter under annonsen

SV er opprørt, mens Sp, Ap, Høyre og Frp synes det er greit at amerikanske myndigheter forsøker å påvirke norsk lovgiving.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Skrev brev
USAs ambassadør Benson K. Whitney har i et brev til justisminister Knut Storberget (Ap) gitt uttrykk for hva amerikanske myndigheter mener om den foreslåtte terrorloven., Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX .

Oslo (NTB-Kjetil Elsebutangen): USAs ambassadør i Norge, Benson K. Whitney, har i et brev til justisminister Knut Storberget (Ap) gitt uttrykk for hva amerikanske myndigheter mener om den foreslåtte terrorloven.

Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo fra SV, som er andre nestleder i Stortingets justiskomité, reagerer sterkt på at USA blander seg inn i arbeidet med norsk lovgiving.

– Jeg tror reaksjonen på amerikansk side ville vært ganske kraftig hvis Norges ambassadør i Washington hadde skrevet brev til amerikanske myndigheter og sagt at de ikke burde gå så langt i terrorlovgivningen, sier Ballo til NTB.

– Dårlig forbilde

Mest oppbrakt er han likevel over innholdet i brevet, som Aftenposten omtalte lørdag. USA reagerer på at regjeringen ikke vil gjøre det straffbart å være medlem av en terrororganisasjon. Ifølge forslaget skal man bare kunne straffes dersom man kan knyttes til planleggingen av en konkret aksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det å gjøre det straffbart å være medlem av en organisasjon, er å gå altfor langt, sier Ballo.

Dersom Norge skulle følge USAs eksempel i bekjempelsen av terrorisme, ville det ifølge Ballo innebære et skritt bort fra rettsstatens prinsipper.

– USA er ikke noe godt forbilde for oss når det gjelder rettsstatsprinsipper og bekjempelse av terrorisme. Guantánamo-basen og den rettsløsheten som har vært der, er jo et godt eksempel på det, sier Ballo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han føler seg likevel trygg på at amerikanernes innblanding ikke på noen som helst måte vil påvirke den norske lovgivningen.

– Helt greit

Justisminister Knut Storberget (Ap) har ingen problemer med at USA har synspunkter på forslaget til norsk terrorlov, men understreker samtidig at regjeringen ikke vil endre sin politikk på grunn av det.

Det synspunktet deles av Erling Sande, stortingsrepresentant og justispolitisk talsmann for Senterpartiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Enhver må stå fritt til å komme med innspill, men norsk lovgiving blir utformet etter norske forhold og etter hva som er til beste for den norske befolkningen, sier han.

Stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, som sitter i justiskomiteen for Høyre, mener alle synspunkter er verdifulle i arbeidet med ny terrorlov.

– Når vi skal lage en ny terrorlov i Norge er det viktig at vi lærer av det som er gjort i andre land og tetter alle mulige smutthull slik at ikke loven i realiteten er verdiløs før den blir vedtatt, sier hun.

– Positivt

Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen, som er første nestleder i justiskomiteen, synes det er positivt at USA kommer med et innspill i debatten.

– Jeg oppfatter det som et bidrag basert på den erfaring de har. Det skal vi ta med oss med de beste intensjoner fra avsenders side, sier Ellingsen.

Men også han er motstander av å gjøre det automatisk straffbart å være medlem av en terrororganisasjon, slik amerikanerne argumenterer for.

– Først når man går i gang med planlegging av terrorhandlinger, bør man kunne straffes, mener Ellingsen. (©NTB)

Forsidefoto: Knut Storberget. Scanpix.