Matt av kvinnen

Trond Fausa Aurvåg ble kjent for det brede lag av folket gjennom reklamefilmer der han spilte den delen av ekteparet som aldri skjønte hva som foregikk. «Hva? Skal vi ha barn? Hvordan har det skjedd?» Så kom rollefiguren Steven i julekalenderserien «Nissene på låven» – ikke noen direkte alfahann han heller. I Andreaskorset vurderte Aurvågs karakter å overlate sin kones seksuelle velbefinnende til en mann fra hjelpemiddelsentralen; i Den brysomme mannen var han et høflig offer for sosiale konstellasjoner han ikke forsto før det var for sent

Nå er han aktuell som Han i Petter Næss’ filmatisering av Erlend Loes debutroman «Tatt av kvinnen», om en mann som lar seg invadere og overkjøre av en kvinne som vet hva hun vil.

Alle snakker om mangelen på sterke kvinneskikkelser i norsk film, men ærlig talt, Trond Fausa Aurvågs filmkarriere består av manneroller som ikke nettopp hører hjemme i Orions belte.

– He he, nei... Jeg er kanskje blitt typecastet, men bare i film vel og merke, Ikke på teateret, sier Aurvåg til Film & Kino.

Han er ikke sikker på hvorfor det er blitt slik.

PASSE PUSSIG
– Petter sa at han ville ha meg og Marian (Saastad Ottesen, som spiller Marianne i Tatt av kvinnen, journ. anm.) i hovedrollene, fordi han ønsket seg noen som var litt skrudde. Sånn passe pussige på en måte. Jeg vet ikke helt hva han mente med det.

På forslag om at det kan ha med utseende og mimikk å gjøre – tross at han godt kan fremstå som en voksen mann, har Trond Fausa Aurvåg en egen evne til å se fortapt, forvirret og forskremt ut – stiller han seg blidt nølende.

– Jeg kunne godt ha tenkt meg å spille en dypt seriøs rolle på film, men jeg har mer lyst til å regissere fremover. Det er gøy å være skuespiller også, men når man har regi, har man større kontroll.

Aurvåg har tidligere regissert kortfilmene Alene menn sammen og Trofast. Nå har han sluttet på Oslo Nye Teater og startet et produksjonsselskap som i første omgang skal lage reklamefilmer.

– Så får vi se, sier han.

Men rett skal være rett. Han er ikke alene om å ha spilt litt tafatte skikkelser i norsk film de seneste årene. Med enkelte hederlige unntak, er det sjelden regissører og manusforfattere her i landet bringer virkelige utfordringer til lerretet. Aurvåg tror i likhet med flere andre at det kan ha med det at vi har det så godt.

– Det finnes jo vanskelige forhold i Norge også, men blant de som lager film, er det få som har det erfaringsgrunnlaget.

Han trekker frem kurdisk-norske Hisham Zaman (Bawke, Vinterland) som et eksempel på en regissør som faktisk har historier å fortelle.

– Jeg likte Bawke veldig godt, og den filmen har jo forbindelseslinjer til Hishams egen historie, han har førstehåndskunnskap. Det er det ikke så mange andre norske regissører som kan si. Ellers er det viktigste historier som griper, enten det handler om mann, kvinne, hund eller rotte, mener Aurvåg.

SNAKKET I SENK
Historien han håper skal gripe publikum nå, er den om mann og kvinne. Om Han, som brått har Marianne i tilværelsen, uten at han helt forstår hvordan det er skjedd.

– Karakteren Han i Tatt av kvinnen er en helt vanlig gutt i Oslo by, som trives i sitt eget liv. Så kommer en kvinne og erobrer ham på godt og vondt, uten at han er klar over det.

Marianne er ikke ond, understreker Aurvåg, men hun blir kanskje mer karikert enn Han, siden forholdet er sett gjennom en manns øyne.

– Han klarer ikke å si nei – hun vinner alltid ordkrigen og setter ham verbalt sjakk matt. Sånn er det vel kanskje i virkeligheten også, at kvinner er flinkere til å bruke språket enn menn. Mange menn har ikke den kapasiteten. Det hun sier, virker jo logisk, og så går han med på det. Det er et forhold satt på spissen, og manns- og kvinnerollen satt på spissen. Om historien hadde vært politisk korrekt, så hadde det jo ikke blitt noen film, Han må jo ha et problem.

Loes litterære forelegg består av mange retoriske leker, der bokstaveliggjøring av i utgangspunktet relativt banale størrelser, som faste uttrykk, kan låse eller åpne en diskusjon. Aurvåg forteller at han var skeptisk til den utstrakte bruken av fortellerstemme, men mener det godt kan forsvares på grunn av bokens særegne litterære univers.

– Tatt av kvinnen er svært ulik Den brysomme mannen, men begge filmene har en markert stilistisk egenart. Hvordan forbereder du deg til å spille såpass stilisere figurer?

– Jeg har spilt rollen som Han i Tatt av kvinnen massevis av ganger før, på Centralteatret, så Petter mente jeg ikke engang hadde sett på manus før opptak, at jeg enten sov eller leste – en annen bok – mens jeg ventet på tur. Jeg hadde lest manuset, men følte at jeg kunne denne rollen, for replikkene i filmen er veldig like dem i teaterstykket. Jeg forberedte denne rollen i 2001 og ikke i 2006.

ET UNDERLIG SVORSK
Aurvåg syntes det var en fin erfaring å spille mot Hollywood-svensken Peter Stormare, som gestalter Hans svømmekompis Glenn, og har lagt seg til et meget underlig svorsk.

– Jeg hadde en svensk tannlege en gang som snakket akkurat slik. Det var veldig skremmende.

– Ja vel? Vi brukte mange opptak før Peter klarte å si «svømmebriller»; «ja, der har du verkelegen fått dej noén finé svimmebrallor». Men han er en likendes kar som skapte fin stemning på settet. Det virker som om han er litt brisen på livet.

Det skal sies at filmatiseringen av Tatt av kvinnen lar Han være ørlite mer handlekraftig enn i boken og teaterstykket – uten at vi skal røpe hvordan – og badstuescenene i svømmehallen fungerer nærmest som et gresk kor.

– Ja, badstua blir en sånn male bonding-sak. Hulen til mennene, der de sitter og snakker og finner ut av ting, sier Aurvåg med et smil.

Så kanskje er det håp for menn som blir tatt av kvinnen, likevel. Så lenge det finnes en varm mannehule å krype inn i.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne artikkelen er skrevet av ABC Nyheters samarbeidspartner Film&Kino.