Hard dragkamp om framtidige klimamål

Hard dragkamp om framtidige klimamål
Hard dragkamp om framtidige klimamål

En ny klimaavtale må inneholde tøffe krav om kutt i CO2-utslippene, særlig i rike land. Dragkampen om hvor tøffe kravene skal være har nå startet for alvor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Wien/Oslo (NTB-Lars M. Hjorthol): Hvor store utslippskutt må til for å unngå en farlig, menneskeskapt klimaendring? Og hvor skal kuttene tas? Det er blant spørsmålene utsendinger fra 158 land har kranglet om i Wien denne uka.

Det ukelange møtet i Wien skulle myke opp frontene før FNs klimakonferanse på Bali i desember, som etter planen skal vedta mandat for forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. Den skal erstatte Kyotoavtalen, som utløper i 2012.

Hardere krav

En ny avtale må ha langt hardere krav til utslippskutt enn Kyotoavtalen dersom klimaendringene skal bremses. De fleste landene på Wien-møtet støttet en formulering om at rike land bør kutte sine utslipp med 25 til 40 prosent innen 2020, som en markering av hvilket ambisjonsnivå en ny avtale bør ligge på.

- Norge er helt for en slik retningslinje, men ikke alle industriland er klare for slike mål, sier seniorrådgiver Hanne Bjurstrøm i Miljøverndepartementet.

Hun er påtroppende norsk forhandlingsleder til klimaforhandlingene og er forberedt på lange dager, og netter, med dragkamp om forpliktelsene i en ny klimaavtale.

EU for

Også EU og mange utviklingsland, som Kina og India, støttet formuleringen om kutt i industrilandenes utslipp på 25 til 40 prosent. EU har selv vedtatt å kutte sine CO2-utslipp med 20 prosent innen 2020, og 30 prosent dersom det blir innen en internasjonal avtale.

Men både Russland, Japan, Canada, New Zealand og Sveits gikk mot å sette så strenge krav, opplyser delegater til Reuters. USA står utenfor Kyotoavtalen og var ikke med på denne delen av diskusjonen i Wien.

- Disse diskusjonene vil fortsette. Målsettingen på dette møtet har vært å få et best mulig utgangspunkt for Bali-konferansen, sier Hanne Bjurstrøm.

Heller ikke i det vanskelige spørsmålet om framtidige utslippsbegrensninger for store utviklingsland som Kina og India, var det tegn til bevegelse under møtet i Wien. Bjurstrøm er likevel optimist.

- Det var ikke ventet noen store gjennombrudd her. Men vi opplever et kraftig trøkk og forventninger om at Bali-konferansen skal gi resultater, sier hun.

FN og Bush

Forpostfektningene til Bali-konferansen fortsetter på høyt nivå i september. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har kalt sammen et høynivåmøte i New York 24. september, mens verdens toppolitikere er samlet til åpningen av FNs hovedforsamling. Håpet er at dette møtet skal gi politisk ryggdekning for ambisiøse målsettinger i Bali.

Noen dager senere møtes verdens største forurensere i Washington, etter invitasjon fra president George W. Bush, for å diskutere tiltak mot globale klimaendringer. På møtet deltar G8-landene, de åtte rikeste industrilandene, samt store utviklingsland som Kina, India, Indonesia, Sør-Afrika, Brasil og Mexico. Til sammen står de for 90 prosent av verdens klimagassutslipp.

Enkelte har uttrykt frykt for at Bush med dette møtet prøver å lage et konkurrerende opplegg som undergraver arbeidet med å få til en ny, forpliktende utslippsavtale i FN-regi.

Harlan Watson, USAs ledende klimaforhandler, forsikrer at målsettingen tvert om er å hjelpe fram en ny avtale i FN-regi. (©NTB)

Personvernpolicy