RBKs utlendinger samler ikke nasjonen

Først en innrømmelse: Jeg er blant dem som får frysninger av Mesterliga-hymnen når den spilles på Lerkendal. Det ligger en helt spesiell spenning og forventning når Rosenborg skal ut blant de beste i Europa. Uavhengig av hvilket lag norske fotballtilhengere holder med til daglig, blir de gjerne RBK-supportere disse tirsdags- eller onsdagskveldene.

Laget har da også gitt oss stolte øyeblikk.

Med Chelseas stjernegalleri, Valencia og Schalke 04 som motstandere i en tøff gruppe , skulle mye ligge til rette for en ny attraktiv høst med Rosenborg. Jeg lar meg likevel ikke rive med, sånn uten videre. Mye av Rosenborgs særpreg er borte, og da tenker jeg ikke først og fremst på at laget fremstår spillemessig svakere enn før.

Verre er det at laget domineres av utlendinger. Ved at klubben nesten utelukkende har hentet inn forsterkninger fra utlandet de siste årene, må du være mer enn middels interessert for å ha et forhold til spillerne. Slik var det ikke før. På det laget som spilte seg inn i den norske folkesjela, ga det en ekstra dimensjon å se hvordan Erik Hoftun med sine begrensninger i tempo, likevel kunne kle av europeiske toppspisser. Ørjan Berg fra Bodø briljerte på sine gode dager, mens Bent Skammelsrud kunne fremstå som en dirigent.

Vi kjente spillerne. Vi kjente igjen måten de spilte på.

Kall det nostalgi, men de skapte noe helt spesielt. Denne magien er borte med spillere fra Elfenbenskysten, Burkina Faso og Slovakia. I onsdagens kvalifiseringskamp mot Tampere stilte Rosenborg med sju utendinger fra start, mens den åttende kom inn før 20 minutter var spilt. Spesielt fremover på banen gjør importen seg gjeldende. 13 av de 15 målene i mesterligakvalifiseringen er laget av utlendinger.

Da er det ikke bare en skeptisk TV-seer som vegrer seg, men fremfor alt er det problem for norsk fotball. Det er internasjonal matching som gir utvikling, men da hjelper det lite at potensielle toppspillere sitter på benken eller tribunen. For et av de største talentene vi har her i landet, Per Ciljan Skjelbred, er det blitt såpass ille at han vurderer å prøve seg i en annen klubb.

Unge spillere som Skjelbred må tåle utfordringen og trene mer, men det er å håpe at Rosenborg endrer innkjøpspolitikken og ser mot Norge igjen. Ikke slik å forstå at sportssjef Knut Torbjørn Eggen skal ta opp drømmen til faderen om å skape et lag for og med trøndere. Men for norsk fotball - og på sikt også Rosenborg - vil det være best at så mange nordmenn som mulig kan utvikle seg i en klubb som tross alt gir det beste og mest ambisiøse sportslige opplegget i Norge.

Selv sier Eggen junior at RBK er i nærheten av smertegrensen når det gjelder antall utlendinger. For meg er den nådd, og laget skal gi noe helt spesielt hvis den særpregede Rosenborg-følelsen skal gjenskapes.

Les mer på sportsanalyse.com

Les tidligere kommentarer til Dag Vidar Hanstad på ABC Nyheter her.