Norsk griseprat i USA

Norsk griseprat i USA
Norsk griseprat i USA

Amerikanske bønder frykter et forbud mot kastrering av griser etter mønster fra Norge. Det slår avisen The Wall Street Journal fast.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sosial dyr
I Norge passer vi godt på grisene og vil helst ikke kastrere dem. (

Foto: Atelier Klingwald)

Stortinget har vedtatt at kastrering av griser skal være forbudt i Norge fra 2009. Ingen andre land har tilsvarende forbud, men amerikanerne følger spent med på hva som skjer i Europa.

I begynnelsen av august hadde The Wall Street Journal en artikkel om at utenforlandet Norge, med sitt strikte standpunkt, har tatt føringen i den europeiske grisedebatten. Den amerikanske avisen hadde besøkt norske svineprodusenter og Animalia (et kompetansesenter for den norske kjøttbransjen) for å lage reportasje om kastreringen som egentlig dreier seg om hvordan lukten og smaken på svinekjøttet skal være. Kastrasjon av hanngris gjøres primært for å sikre spisekvaliteten på svinekjøttet.

Beskytter grisen

I det norske markedet har imidlertid dyrevernet av galtene veid tungt, både i forhold til smerte ved kastrering og hvordan hanngriser sosialiserer med andre griser i etterkant. EU har siden 1997 slått fast at griser har både følelser og kan føle smerte. Ifølge Wall Street Journal kan kastrerte griser bli deprimerte, ta til seg mindre næring fra purkene og generelt bli mindre sosiale med sine slektninger.

- Vi er overrasket over den store oppmerksomheten saken har fått i USA i sommer. Grunnen er nok at skjerpede regler for dyrevelferd i Europa gjerne setter fart i den amerikanske debatten, sier Bente Fredriksen i Animalia i en melding fra Nortura, et samvirke dannet på basis av fusjonen mellom Gilde og Prior.

Nederland og Sveits er andre europeiske land som har bestemt å stramme inn på reglene ved å kreve kastrering av svin innen et par år.

Det finnes 68.000 svineprodusenter i USA, og det kastreres 50 millioner griser i året, som oftest uten bedøvelse. Til sammenligning finnes det 3.000 svineprodusenter i Norge som produserer mellom 1,3 og 1,4 millioner slaktegriser årlig. Halvparten er galter som kastreres.

Ifølge Wall Street Journal følger amerikanske svinebønder spent med på debatten fordi slike politiske avgjørelser i Europa i form av dyrevern har en tendens til å skjerpe debatten også i USA.

Svinekjøtt selger

Norske bønders frykt er at både smak og lukt fra svinene skal begynne å stinke slik at norske forbrukere vil si nei til kjøp av grisekjøtt i fremtiden.

I øyeblikket er nemlig markedssituasjonen lys. Organisasjonen Norsvin meldte tidligere i år at første tertial har vært preget av en voldsom interesse for svinekjøtt, hvor etterspørselen delvis må dekkes gjennom import.

Ifølge Fagsenteret for kjøtt vil forbudet mot kastrering kunne få store økonomiske konsekvenser hvis ikke det grunnleggende problemet med rånesmak- og lukt er løst før 2009.

Inntil det norske forbudet trer i kraft om halvannet år skal kastrering bare utføres av veterinærer, med bruk av bedøvelse. Norge er foreløpig det eneste land i verden hvor veterinærer gjennomfører kastrering av gris under bedøvelse. Det vanlige er at bøndene gjennomfører kastreringen selv.

Dyrevernere i Norge og i andre land har imidlertid vært opptatt av alternative kastreringsmetoder.

- Immunologisk kastrering, som betyr at dyrene får en slags vaksine som utsetter kjønnsmodningen, er også en mulighet, sier Bente Fredriksen i Animalia

Forsker

Det er motstand mot kastreringsforbudet, også i Norge. Landbruksminister Terje Riis-Johansen uttalte i februar år at han ville gå til Stortinget og be om at forbudet mot å kastrere griser blir utsatt. Ifølge Wall Street Journal ønsker ministeren en ny gjennomgang av problemstillingene med stortingsmedlemmene i oktober, fordi forskerne spår det vil bli vanskelig å løse problemet med rånelukt på svinekjøtt innen 2009.

Forskerne prøver å finne ut hvordan forekomsten av de stoffene som gir uønsket lukt og smak kan påvirkes. Matforsker Katherine Bache Lunde er en av dem som har sett på hvordan ulike smakstilsetninger kan gjøre kjøttet fra ikke-kastrerte griser mer spiselig.

Samtidig forskes det på muligheten til å produsere griser som ikke utvikler seg til kjønnsmodne hanngriser.

Ifølge Fagsenteret for kjøtt har det imidlertid både nasjonalt og internasjonalt vært drevet hanngrisforskning i mer enn 30 år uten at dette har ført til noe gjennombrudd som har gjort det mulig å produsere hanngris uten nedsatt kvalitet på svinekjøttet.

Personvernpolicy