- 300 kroner for stemmen min

- 300 kroner for stemmen min
- 300 kroner for stemmen min

Oslomann selger stemmen sin ved lokalvalget av prinsipp. - Pervers tolkning av teori, mener statsviter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På nettavisen Liberaleren annonserer skribent Bent Mosfjell at han er villig til å selge stemmen sin ved lokalvalget neste måned, dersom noen vil gi han 300 kroner eller mer for den.

- Jeg har solgt stemmen min siden 2001, sier Mosfjell til ABC Nyheter.

Han vil ikke si hvilke personer som har kjøpt stemmen hans de tre gangene den er solgt, men frimarkedstilhenger Mosfjell avslører at det er blitt to stemmer til Venstre og en til SV.

- Det meste jeg har fått for stemmen er 250 kroner. Jeg tror det var ved forrige kommunevalg.

Verdiløs stemme

Grunnen til at Mosfjell velger å selge stemmen i stedet for å bruke den på vanlig måte, er at han anser den som verdiløs helt til han får solgt den:

- Jeg har studert politisk teori og vet at sannsynligheten for at din individuelle stemme har en betydning for valgresultatet er lik null.

- Det har ingen praktisk betydning hva jeg stemmer. Men hvis jeg får penger for stemmen, da er det verdt noe for meg.

I små kommuner kan det ha en effekt å stemme, men i Oslo eller ved Stortingsvalget har det ingen effekt, mener Mosfjell.

- Det handler om kjøp og salg

- Et annet poeng er at det er ulovlig å selge stemmen sin, du kan bli fratatt stemmeretten din, sier Mosfjell.

- Men politikk handler om å gi valgløfter, for eksempel at man lover å øke barnehagesubsidier. Da er det i prinsippet det samme som skjer. Politikerne kommer med valgløfter som i praksis medfører pengeoverføringer til grupper som folk tilhører. De bytter penger mot stemmer.

- Det er sånn politikk er, det handler om å kjøpe og selge ting. Så da synes jeg det er mer rederlig å ta pengene cash, sier Mosfjell som også mener at markedet er mer demokratisk enn valg:

- Jeg kan ikke påvirke min fremtid gjennom å stemme, men får jeg 300 kroner kan jeg påvirke min framtid ved for eksempel å kjøpe en bok.

- Grotesk tolkning av kjent teori

- Det er ikke uvanlig at folk selger stemmen sin, men det er et fenomen som først og fremst er kjent fra mindre utviklede demokratier, forklarer Harald Baldersheim, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo:

- Når vi snakker om kjøp og salg av stemmer, så er det i sammenheng med korrupsjon, og vi påpeker at det er noe som bør unngås, sier han.

Men argumentene Mosfjell bruker er langt i fra ukjente for professoren:

- Det første argumentet er jo velkjent fra politisk teori. Det er et kjent paradoks at folk stemmer i stor grad, selv om man er klar over at den enkelte stemme har så lite betydning.

- Det andre argumentet er også velkjent fra den økonomiske delen av teorien. Slik som firmaer tilpasser seg tilbud og etterspørsel, ser man på politiske partier som tilbydere av pakker av varer som man tror vil selge.

- Dette er en pervers tolkning av velkjent politisk teori. Vedkommende har tatt teorien på alvor og satt den ut i praksis, sier Baldersheim om Mosfjell.

Forklarer ikke høy deltagelse

Men disse teoriene kan ikke forklare er hvorfor valgdeltagelsen er på 60 prosent ved lokalvalg og 70-80 prosent ved Stortingsvalg:

- Det er vanskelig å forklare hvorfor folk stemmer når det er slik. Men det finnes andre teorier som understreker at det kan være lurt å stemme, og at effekten ved ikke å gjøre det er negativ, sier professoren, som er ekspert på lokalpolitikk.

- Men hvis man ikke stemmer, så får man i hvert fall ingen innvirkning på resultatet?

- Ja. En statistiker snakket til meg en gang om det å delta i lottotrekning, hvor uendelig liten sjanse det er for å vinne. Det er bare én ting som er helt sikkert, sa han, og det er at hvis du ikke tar lodd, så vinner du ikke, sier Harald Baldersheim.

Bent Johan Mosfjell har tidligere skrevet borgerartikler for ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus