- Stoffer i blodet skaper kløe

- Stoffer i blodet skaper kløe
- Stoffer i blodet skaper kløe

Kinesiske forskere har funnet en sammenheng mellom eksem som klør og stoffer man har i blodet. Funnene kan få betydning for behandling av eksem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund rammes cirka 15 prosent av norske barn av eksem i tidlig barndom.

Hos 75 prosent av disse forsvinner problemene før de har fylt 4 år. Resten kan slite med eksem ut barndommen og også i voksen alder.

Man kan ha lange perioder uten problemer, så kan de vende tilbake senere.

Det som er mer vanlig i voksen alder er kontakteksem i forbindelse med kjemikalier, for eksempel hos frisører og helsepersonell, latexallergi, for eksempel fra bruk av hansker, og nikkelallergi.

Kilde: Helle Grøttum rådgiver i NAAF

Eksem rammer mange. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har cirka 15 prosent av norske barn eksem i en kortere eller lengre periode av barndommen. Hos 75 prosent av disse forsvinner problemene før de har fylt 4 år, men hos noen fortsetter problemene ut barndommen og inn i voksen alder.

Et av de største problemene med eksem er en intens kløe.

Selv om eksem er en veldig utbredt plage, vet man lite om hva som forårsaker kløen. Men nå mener kinesiske forskere å være på sporet av en forklaring, noe som kan få betydning for behandling av eksem i fremtiden.

- Det vil alltid være en fordel å finne en årsak til problemet, sier Helle Grøttum rådgiver i NAAF.

Målte kløe om natten

Forskerne ved Chinese University of Hong Kong rekrutterte 24 barn, med en gjennomsnittsalder på 11 år, som var plaget av eksem.

Barna fikk et måleinstrument rundt håndleddet ved leggetid, som skulle måle hvor mye de klødde i seg søvne.

Instrumentet målet bevegelser i håndleddet i løpet av natten, og kløe om natten skal ifølge forskerne være et godt mål på kløenivået. Samtidig fulgte de med på mengden av ulike stoffer i blodet.

Resultatene viste at nivåene av brain-derived neurotrophic factor (BDNF) og substance P økte i blodet til ungene i takt med kløingen.

På lang sikt håper forskerne at funnene kan gi nye muligheter til å lage kløestillende medisiner.

- Vil være et fremskritt

Dersom man nå finner årsaken til at eksem klør, er det positivt, mener Helle Grøttum i NAAF. Den behandlingen man bruker i dag er kun en symptombehandling:

- Hovedbehandlingen består i å tilføre huden fuktighet, med fete fuktighetskremer, og steroidsalver som behandler eksemet i faser der det er mer hissig, sier hun.

I tillegg kan man bruke behandlende bad, med badeolje for tørr hud, og lysbehandling.

- Hvis man kan finne en måte å fjerne årsaken eller behandle årsaken vil det være et framskritt, sier Helle Grøttum.

Kilde: BBC