David Dandero: «Simple Love»Min mann, Dondero

Første gang jeg hørte «Simple Love» drømte jeg meg bort en stakket stund og opplevde albumet som et samarbeidsprosjekt mellom Bright Eyes og Jonathan Richman. En herlig liten dagdrøm som fikk meg til å innse at David Dondero er langt mer enn bare en drøm.

Artisten Dondero har, til min store overraskelse, holdt det gående i mange år. En a-ha opplevelse som gledet et gammelt musikkhjerte i så stor grad at det allerede midt i første låt mentalt var i gang med en intens jakt etter de andre skivene Dondero har på samvittigheten. Noe som igjen betyr at platene ganske snart dumper ned i postkassen min. Små herlige forundringspakker med frimerke på.

Musikken på «Simple Love» kan enklest beskrives som sjarmerende og skranglete countryrock utstyrt med underfundige tekster som handler om alt fra teite kjærester til noe som kan minne om eksistensielle betraktninger rundt religiøse temaer som panteisme og musikkens vesen uten at verken Platon eller Aristoteles stikker innom (puh).

Tittellåta er en nydelig pianoballade der både steelgitaren og den kvinnelige vokalen holder stemmen til Dondero på tå hev. En stemme som, mye grunnet den bre-e-e-kete vokalen, minner ganske mye om Conor Oberst raffinerte rauting (Bright Eyes) som, om vi skal tro ryktene, har blitt plukket opp fra nettopp Dondero.

Men ikke nok med det. Teksten på tittellåta er så til de grader oppløftende at den treffer meg midt i hjertet:«How could you say that you love him/you don't even like his music/ How could you say that you love him/you don't even trust his music/his music defines his heart/his heart defines his music». Som jeg skulle sagt det selv. En hjerteskjærende og nydelig tekst om hvordan gutter har det i møte med jenter som velger raske biler og svære sparegriser framfor musikkens vesen.

Enkelte av låtene på «Simple Love» minner nå og da om tøffe band som Green On Red, Violent Femmes og Jason & The Scorchers. Den rufsete rockeren «Mighty Mississipi» hadde for eksempel glidd rett inn på Green On Red klassikeren, «Gas Food Lodging». Akkurat som «Rothko Chapel» og «Lone Rose». To låter som får meg til å innse at god musikk forlenger livet om man bare gidder å høre etter.

Du går i platebutikken, jeg venter på postmannen. Greit?

Karakter: 7 av 10

Les flere plateanmeldelser her