Supermann går til krig, på ordentlig

Supermann går til krig, på ordentlig
Supermann går til krig, på ordentlig
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nanoteknologi. Kan du ikke ordet, så lær deg det først som sist. Nanoteknologi er framtiden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved hjelp av nanoteknologi manipulerer nå forskere atomer og molekyler. Fordi alt vi ser rundt oss er skapt av disse byggesteinene, kan grunnlaget for teknologiske mirakelkurer være lagt.

Nanoteknologi er mer en skalabetegnelse enn en definisjon av et vitenskapelig område. En nanometer er en milliarddels meter, eller en milliondel av en millimeter.

Et hårstrå er til sammenligning 100.000 nanometer tykt. Arvestoffet vårt, DNA-molekylet, har en bredde på om lag fem nanometer.

På slike nivåer viskes forskjellen mellom levende og ikke-levende materie ut. Ikke uventet er forsvarsindustrien interessert, for å si det mildt.

Framtidens soldater skal utstyres med framtidens utstyr. I USA er uniformer som kan minne om tettsittende dykkerdrakter, bare millimeter tykke, men som samtidig er både skuddsikre og smidige, under utvikling – basert på nanoteknologi.

Det 21. århundrets uniform skal kombinere high-tech, med lett vekt og komfort. Draktene skal inneholde sensorer som kontinuerlig måler soldatens kroppsfunksjoner, og eventuelle kjemiske og biologiske angrep.

Oppstår det skader, skal disse kunne leges med innebygde bandasjer og annet førstehjelpsutstyr.

Soldaten skal være kontinuerlig oppdatert om utviklingen i krigssonen, via online kommunikasjonen med andre militære enheter. En høyteknologisk soldat er avhengig av elektrisk kraft. Denne kraften kan komme fra høyenergetiske brenselceller produsert ved hjelp av nanoteknologi.

Pentagon har gått i kompaniskap med det sivile samfunn for å utvikle framtidens militære nanoutstyr. Allerede i 2002 ble 50 millioner dollar lagt på bordet for å etablere Institute of Soldier Nanotechnologies ved det anerkjente Massachusetts Institute of Technologi.

MIT, er en velkjent teknologisk spydspiss – nå også innen anvendt nanoteknologi. Målsetningen til det nye forskningsinstituttet er å «dramatisk øke overlevelsesevnen til soldater».

Framtidens soldater skal være beskyttet mot kuler og eksplosjoner, mot gift, mot gass, bakterier og elektromagnetiske pulser. De skal ha supersyn, superhørsel, og superstyrke, og de skal bli «usynlige» ved at uniformene går i ett med omgivelsene.

Det nye nanosoldatinstituttet skal altså ligge godt i forkant, og det snakkes åpent om supermenneskelige egenskaper. Og med det er veien kort til tegneserieverdenen.

MIT har for eksempel gjentatte ganger benyttet et bilde av en futuristisk kvinnekriger med klare fellestrekk med superheltinnen Valerie Fiores fra tegneserien «Radix».

Bruken har faktisk gått så langt at skaperne av tegneserien har truet med rettssak for plagiering – før MIT gikk ut offentlig beklaget det hele.

Men det er ikke slik at det er kun MITs nanoaktiviteter som har røtter i fiksjonen. Grensen mellom science og science fiction er smal. Militære har lenge latt seg fascinere og inspirere av futuristiske beskrivelser, med alt fra strålevåpen til selvsøkende droner.

Sistnevnte er i ferd med å bli virkelighet. I mars 2003 ble tre terrorister drept i Irak, av et Hellfire-missil fra et ubemannet amerikansk fly.

Flytypen heter «Rovdyret» (Predator), og kanskje var modellen nettopp «Hunter-killer»-dronene i Terminatorfilmene? Amerikanernes rakettforsvarsplaner er annet eksempel. Systemet fikk raskt tilnavnet «Star Wars» da det første gang ble introdusert på slutten av 1980-tallet, blant annet på grunn av ambisjonene om å plassere laservåpen i verdensrommet.

George Bush’ nylige framstøt om rakettforsvar i både Europa og USA blir av mange, naturlig nok, kalt «Star Wars 2».

Supermanns evne til å hoppe over bygninger og fjell, eller Captain Americas «supersoldatserum» kan enkelt knyttes til nanoteknologi. Hvor superhelter tidligere måtte bestråles eller utsettes for lumske stoffer for å få superegenskaper gjennom mutasjon, kan selv tegneserieheltene de nå i stadig sterkere grad benytte seg av nanoteknologi.

Tendensene finner vi også i mer dagligdagse settinger. I Storbritannia har forskere utviklet en type lim som skal gjøre det mulig å klatre på veggen. Forskergruppen tror ikke det er lenge før Spiderman-hansker kommer på markedet. Igjen brukes tegneserie- og filmhelten for å markedsføre forskningsfunnene.

Det synes altså slik at nanoteknologi er både en viktig inspirator og tilrettelegger for amerikanske forsvarskrefter og den enkelte soldat i felten. Så spørs det da om superhelter ikler seg drakter for å bekjempe kriminalitet og onde krefter – eller om det er slik at de kjemper mot det onde og for det gode for å kunne ha på seg drakter..?

Om dette strides forskerne.

Les mer: Collin Milburn, ”Nanowarriors: Military Nanotechnology and Comic Books” (2005). Intertexts. 9(1), pp. 77-103. tilgjengelig på http://repositories.cdlib.org/postprints/1828/